Paris

Bildene er tatt med ipoden og ikke av best kvalitet. Et lite utsnitt av mitt Paris er det hvertfall. Vi var på Pitchfort musikkfestival, mye på grunn av dette fine bandet. Men det var mye bonus i tillegg!

Siste bilde er fra en katolsk kirke nedafor hostellet der vi bodde på Montmartre. Jeg driver fremdeles med denna stille-greia/kontemplativ bønn, også i Paris. Fikk det hvertfall til to av dagene, og da gikk jeg til denna kirka. En svak duft av røkelse og stearin. Behagelig og fint. Jesusdojoen avsluttes på onsdag, men jeg akter å fortsette. Jeg har lært mye om kontemplativ bønn og jesus-bønn, jeg tror jeg har fått jevnere pust og begynt å lære meg hva som funker best for meg - når på dagen jeg skal ha stillheten og sånn. Om jeg føler jeg får det til er en annen ting. Blir fremdeles lett ukonsentrert, og kan også lett utsette hele greia. Som jeg gjør nå. Men det er noe fint med det, og jeg merker jeg begynner å gjøre meg avhengig av det.

Eksperiment

Jeg har et oktober-eksperiment. Det går ut på stillhet med Gud. Femten minutter hver dag skal jeg sette meg ned å være stille. Ikke be, ikke tenke, ikke høre på musikk. Bare være i stillheten. Rettere sagt, jeg skal Øve meg på å være i stillhet femten minutter hver dag, i stillhet med Gud. For dette er virkelig ikke noe som bare går av seg selv fra første gang. Og det er ikke noe jeg eksprimenterer med på egenhånd. Jeg har blitt med på et slags kurs gjennom sub, substans - jesusdojo, http://subcommunity.wordpress.com/. Vi har samlinger en gang i uka gjennom oktober hvor vi sist onsdag hadde litt introduksjon hvor vi delte tanker, og var i stillhet i tjuefem minutter. Så nå har jeg holdt på i tre dager på egenhånd, og det er dritvanskelig. Tankene bare vandrer avgårde. Jeg er spent på utviklingen, og kommer antagelig til å skrive mer her på bloggen om hvordan det funker. 

All ære

Hva gjør man ikke for å utsette tapet og få litt ekstra penger i Monopol?

I skåla: olivenolje som olivene hadde liggi i. 

natt til søndag

jeg sykla hjem gjennom pjuskeregnet og sitter nå på senga mi med levende lys, eplekake som jeg fikk med fra mor og hører på at det plasker ned ute. det er egentlig veldig typisk meg å sette på noe musikk som gjerne former stemninga. skaper stemning. i dette tilfellet kunne jeg satt på noe rolig, kanskje ane brun. musikk gjør så mye. noen ganger blir jeg skremt av hvordan humøret mitt påvirkes av musikken jeg hører på. derfor er det fint å iblant sitte stille ned uten musikk. det er en egen ro over det. hvertfall natt til søndag. hvor vinduet mitt er ut til bakgården så jeg slipper å høre alle som roper og sånn. selv om det kan ha sin sjarm det også.

jeg har lyst til å legge ut noen bilder. ikke apropos det jeg har skrivd, men noen av de siste bildene jeg har lagt inn på datan. 

bilde 1-7: på tur i nordfjordeid og stryn. bilde 8-13: trøgstad

Dagens mann.

Vi snudde oss etter han helt på likt, det var ikke til å unngå.
En nydelig mann dansa rundt til gatemusikanten på Egertorget.
Han slang noen mynter oppi gitarkassa og stilte seg tilbake for å selge =Oslo igjen.
Han klarte ikke stå stille, men vugga, sang til musikken og smilte for seg selv.

Seinere sa jeg HADET til fineste Siril som reiser til Nicaraua i natt :)

Jeg gikk for å finne en bysykkel, men bysykkelstativet samarbeida ikke med meg i kveld, og jeg brukte beina. Jeg fant ut at jeg har undervurdert gleden av å gå. Mens jeg hørte på dette.

på grå dager

Noen dager er grå. Da tenker jeg ikke på skydekke på himmlen. Heller skydekke inni meg, hvis jeg skal bruke slike flotte bilder. Jeg hadde en sånn dag i går. Da var det godt å ha en Maria som sier "la oss ta en kaffe, da". Vi møttes på Briskeby. Jeg drikker te, Maria drikker kaffe. De gir oss kaffe/te og croissant for 29 kroner. Det fins mange metoder for å føle seg bedre på. Noen går kanskje og shopper masse klær, eller godis. Andre drikker seg kanskje litt fulle. Jeg prøvde ut noe annet. På Briskeby selger de mye fine blomster. På hjørnet der hvor trikken kjører.

På verandan var det sol da jeg kom hjem. Jeg rakk nesten å spise opp sjokoladen før den smelta.

Øyafestivalen

Dag tre


Mitt inntrykk av dagen i dag er at det har vært en litt kjedelig dag, hvertfall sånn musikksett. Så må jeg tenke litt før jeg kommer på at det har jo vært noe bra.

Jeg møtte opp så tidlig som klokka ett for å se Turns. Gitaristen har spilt i Lionhert Brothers, og det låt litt likt. Noe jeg egentlig bare syns var positivt. Hanna og meg satt meg solen i ryggen og nøyt!

Innimellom her var det en gjeng med indiepop-band. Jo, indie kan være litt kult, men jeg husker ca ingenting, alt hørtes likt ut i mine ører.

120 Days var det neste nevneverdige. Veldig kult! Lys-showet var kanskje det som fasinerte meg mest, evt. det som gjorde at jeg ikke kjeda meg som lett skjedde på de andre konsertene. Og jeg likte deres blanding mellom elektronisk musikk og rock. Jeg er dårlig på å putte band inn i kategorierer, men tror det stemmer litt hvertfall.

Jeg titta litt på Kvelertak, et band som jeg ikke kommer til å sette meg ned å høre på, men som var ganske morsomt å se live. Vokalisten hadde litt halvveis snakking mellom hvor han blandt annet sa det var veldig ironisk at det var sol når Thor med Hammern skulle spille (eller noe i den duren, men med mye grovere språk).

Etter Twin Shadow (som var litt fint) oppdaga jeg gleden med å samle ølkopper, papp, pizzaesker og popcornesker som man får pant for og hadde 300 kroner i lommeboka da dagen nærma seg slutten. Og da bare småplukka jeg innimellom! Jeg hadde planer om å se Lykke Li, men hadde egentlig bare hørt en sang og ho var ganske rar, kjedelig... Så Hanna og meg gikk videre til Pulp  som igrun var nokså kult. Brukte den første halvtimen på å samle pant, og for så å se sånn halvtimes tid av konserten. Jeg tror det var en veldig moro konsert for blodfans, men jeg som ikke hadde hørt så mye syns det var greit. Gøy å se på alt livet de laga. Og komisk frontfigur. Så satt Hanna seg på bagasjebrettet på sykkelen min og vi dro hjem.
Nå sitter jeg i stua mi hvor Kristine, Agnete (de jeg bor med) og lillesøstra til Kristine spiller Scrabble. '


Jeg orka ikke skrive blogg da jeg kom hjem i går, men kan jo helt kort si:

hør Janelle Monáe! Maria og meg fikk meg oss den siste sangen fordi vi ville se ferdig Fleet Foxes (som aldri slår feil). Skulle så ønske de ikke kræsja. Hadde ikke hørt Janelle Monáe før, men den dama er dødskul!
Og White Denim var tøft! De var ordentlig gode, deilig.