Øyafestivalen

Dag tre


Mitt inntrykk av dagen i dag er at det har vært en litt kjedelig dag, hvertfall sånn musikksett. Så må jeg tenke litt før jeg kommer på at det har jo vært noe bra.

Jeg møtte opp så tidlig som klokka ett for å se Turns. Gitaristen har spilt i Lionhert Brothers, og det låt litt likt. Noe jeg egentlig bare syns var positivt. Hanna og meg satt meg solen i ryggen og nøyt!

Innimellom her var det en gjeng med indiepop-band. Jo, indie kan være litt kult, men jeg husker ca ingenting, alt hørtes likt ut i mine ører.

120 Days var det neste nevneverdige. Veldig kult! Lys-showet var kanskje det som fasinerte meg mest, evt. det som gjorde at jeg ikke kjeda meg som lett skjedde på de andre konsertene. Og jeg likte deres blanding mellom elektronisk musikk og rock. Jeg er dårlig på å putte band inn i kategorierer, men tror det stemmer litt hvertfall.

Jeg titta litt på Kvelertak, et band som jeg ikke kommer til å sette meg ned å høre på, men som var ganske morsomt å se live. Vokalisten hadde litt halvveis snakking mellom hvor han blandt annet sa det var veldig ironisk at det var sol når Thor med Hammern skulle spille (eller noe i den duren, men med mye grovere språk).

Etter Twin Shadow (som var litt fint) oppdaga jeg gleden med å samle ølkopper, papp, pizzaesker og popcornesker som man får pant for og hadde 300 kroner i lommeboka da dagen nærma seg slutten. Og da bare småplukka jeg innimellom! Jeg hadde planer om å se Lykke Li, men hadde egentlig bare hørt en sang og ho var ganske rar, kjedelig... Så Hanna og meg gikk videre til Pulp  som igrun var nokså kult. Brukte den første halvtimen på å samle pant, og for så å se sånn halvtimes tid av konserten. Jeg tror det var en veldig moro konsert for blodfans, men jeg som ikke hadde hørt så mye syns det var greit. Gøy å se på alt livet de laga. Og komisk frontfigur. Så satt Hanna seg på bagasjebrettet på sykkelen min og vi dro hjem.
Nå sitter jeg i stua mi hvor Kristine, Agnete (de jeg bor med) og lillesøstra til Kristine spiller Scrabble. '


Jeg orka ikke skrive blogg da jeg kom hjem i går, men kan jo helt kort si:

hør Janelle Monáe! Maria og meg fikk meg oss den siste sangen fordi vi ville se ferdig Fleet Foxes (som aldri slår feil). Skulle så ønske de ikke kræsja. Hadde ikke hørt Janelle Monáe før, men den dama er dødskul!
Og White Denim var tøft! De var ordentlig gode, deilig.