Jeg har vært for lenge i dette landet til å ikke bli frastjælt noe. Konsekvensene av det er at jeg ikke tar mine forhåndsregler. Som å ha veska under oppsyn. Pia, Shaibu, Ibrahim og meg dansa salsa på en skole hvor Pia og meg hadde satt fra oss veskene på en stol rett på utsida. Og det her er ikke en skole som norsk skole med dører og sånne fancy ting. Men klasserommet vi brukte var et stort, åpent rom med en stor «dør», altså ingen dør, hvor stolen og veskene sto rett utafor. Vi dansa og kosa oss og noen unger lekte rundt på området der. Da jeg skulle finne minnepennen fra lommeboka mi for å stjæle Ghana-musikk av Ibrahim var sannelig lommeboka borte. Jeg skjønte det med en gang at noen av ungene måtte ha tatt den. Jeg tørte ikke si det med en gang, eller jeg sa at lommeboka var vekk, men jeg tørte ikke si at jeg misstenkte ungene for jeg syns det var for brutalt. Og de er jo bare barn, fra seks til ti-tolv tror jeg de var. Etter å ha lett gjennom veska ca tusen ganger, og undersøkt området rundt med mobillys (hadde blitt mørkt), forsto vi at det måtte være noen av kidsa. En gutt hang igjen på skolen med oss, og han visste hvor de bodde og tok oss med dit. Vi møtte familien og det blei masse babbling, diskusjon, latter, skjefting på et ukjent språk. Ene dama kom bort og snakka om meg til de andre og illustrerte med hendene sine kroppen min. De sa etterpå at ho hadde tulla og sagt «Hvorfor tok han bare lommeboka? Hvorfor ikke de andre tinga i veska? Hvorfor ikke hele veska? Og hvorfor ikke hele jenta?» Alle hadde knekt sammen i latter, jeg og Pia hadde bare stått og glodd og ledd litt usikker latter. Men det er en ting med ghanesere som er veldig annerledes enn med norske. Om en ghanaser er dritsur og står å kjefter på en person - som skjedde i kveld, kan det stå folk rundt og knekke seg i latter – som også skjedde i kveld. Hjemme ville mest sannsynlig den sure personen bare blitt enda mer sur om folk sto rundt og lo. Men her var det ikke noe spesielt i det hele tatt. God underholdning for folket.
Det viste seg at en liten gutt på sånn seks-sju år hadde sniki til seg lommeboka mi, løpt avgårde, delt beløpet med en annen gutt som var litt med på det – han som fikk kjeft da alle lo – og kasta fra seg lommeboka uti intet. Familien dro ut på leteaksjon etter gutten mens vi satt i bakgården og venta omlag en time. De kom hjem uten noen gutt og sa de var veldig sikker på å ikke få han hjem den natta. Familien var kjempehjelpsomme, og jeg tror de var både fortvila og forvirra over hva som hadde skjedd. Det kanke være kult når sønnen din begynner å stjæle og spesielt ikke så tidlig. Det blir naturlig til at folk spørr seg hvor han har det fra, og at det blir satt spørsmålstegn ved oppdragelsen. Lommeboka kom ikke til rette i kveld, men de skulle lete videre i morra når det blir lyst.
Jeg gleder meg over å være et sted hvor folk er så hjelpsomme. Både Shaibu og Ibrahim som virkelig ikke ville gi seg når jeg blei maktesløs og ikke klarte å tro på at vi kunne finne den igjen, og familien som virkelig prøvde å finne både gutten og lommeboka.
Det ovenfor skreiv jeg søndag kveld når jeg kom hjem fra denne actionfylte kvelden. Men ingen nett var tilstede, så jeg fikk ikke posta det. Nå er klokka 11:00 mandag formiddag. Og jeg er Happy! Jeg har fått telefon fra det norske konsulatet som sa rektoren på skolen hvor vi var å dansa hadde kontakta ho og sagt ungene fant lommeboka i dagmorges. Happy nation! Jeg fikk akkurat tak i rektoren som fortalte at alt innholdet (memory stick, nøkler og kort) fremdeles var i lommeboka og at vi kunne komme og hente den i dag. Hurra for bønnesvar og gode og ærlige mennesker!
Lommebok-funn feires fra sofaen hvor jeg har på meg langbukse, singlet, skjerf (!) og ullsokker (!). Forkjølelse og gråvær på gang, og da er det greit med en kopp te i hånda mens jeg hviler øynene på stolthet og fordom-serien. Enn så lenge, klærne ligger i vaskebalja og koser seg, og så må vi jo komme oss ut av huset for å hente lommeboka.
Jeg ønsker deg en god mandag med en sang..! En happy sang (tredje "happy" i detta innlegget, og nå blei det plutselig fire).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar