mandag 16. mai 2011

noen ting.

Et av flere evige samtaletemaer med taxisjåfører: 
"mr. taxidriver, why don't you use your seatbelt?"
"hehehe"
"you should use it"
"i use it when it's police control"
"but why do you think the police control your seatbelt"
"if i don't use it i have to pay"
"but why do you think you have to pay"
" ... "
"you have to use your seatbelt so you don't die!" 
"but it's too warm to use it"


Jeg liker Ghana så godt når sånne her ting skjer:
skriver i tankeboka, men pennen vil ikke mer. Jeg spørr taxisjåføren om han har en penn jeg kan låne. Nei, desverre. Etter en liten stund stopper han bilen utafor en liten butikk i veikanten. Han spørr om de har penn, de kommer med en penn, han betaler for pennen, vi kjører videre og han gir meg pennen. Jeg spørr hvor mye den kosta og har pengene klare, han sier bare «nono, don't worry about it.». For en herlig fyr! Jeg takka han veldig også fortalte jeg han at akkurat sånne her ting gjør at jeg liker Ghana så godt. Gode mennesker – han kunne bare sagt nei, jeg hakke penn og glemt hele greia. Og det at man faktisk bare kan stoppe langs veien og kjøpe en penn uten å engang gå ut av bilen. I Ghana får du kjøpt ca. alt fra bilvinduet, og det elsker jeg. Særlig ettersom vi er nødt til å bruke så mye tid i bil. Fine fine Ghana.


Morsomt og skremmende:
En morgen jeg hadde tatt trotro til Accra gikk jeg for å finne taxi videre til markedet hvor vi jobber. Det var en mann som ropte etter meg. Jeg reagerte først ikke, for det er daglig kost. Men så sa han: «white lady, i saw you this morning in Sakomono!». Shit! Sakonomo er stedet jeg bor og tok trotro fra. Jeg gikk sammen med Shaibu og han sa «wow, you're a star!».


Morgenen i dag:
ligger jeg i senga mi. Jeg har vært våken en times tid. På den timen har jeg: stått opp, løpt på do, tatt imodium, smertestillende, spist havregrøt, løpt på do og forstått at det ikke var dagen for å dra på jobb i dag for så å krype inn i hula mi (les: senga med myggnett). 


Seinere samme dag..
 ...dro jeg meg opp av senga, hørte på Nicos Sunday Morning og tok en kald dusj for så å tilbringe ettermiddag og kveld med fine venner på stranda og på en utebar i Accra. Kvelden skulle etter planen tilbringes til salsa, men african-time og masse trafikk eksisterer, så min salsavenn kom seg aldri inn til byen, noe magen min igrun var veldig glad for. 



 (for mye informasjon på detta blogginnlegget om min mage?)