typisk.

det er typisk at jeg blir kjent med nye mennesker siste uka før jeg drar. som blant annet ei jente jeg møtte på salsaen. fram til nå har jeg bare blitt kjent med guttene på salsaen, og jeg syns det har vært vanskelig å komme i kontakt med jentene. på tirsdag møtte jeg ei fin ei, og vi møttes igjen på onsdag.
det er typisk at jeg oppdager et sted rett over gata som selger deilig omelett så jeg hadde slippi å laga meg havregrøt (lei!) hver morra. og at dama som lager omeletten er verdens nydeligste. gratis frokost på gunhild i går "because you are my new friend".
det er typisk at jeg også oppdager andre steder som jeg gjerne skulle visst om før. som melting moments nevnt i forrige innlegg. frem til forrige uke hadde jeg ikke vært på en skikkelig kafe siden oslo. jeg trodde rett og slett ghana ikke hadde kafefasilitetene.
det er veldig typisk at jeg nå i siste innspurt virkelig føler jeg begynner å forstå ghana. i den grad man kan forstå et land etter fem måneder. som blant annet trotro-systemet. det tok lang tid å forstå hva de ropte, og tegna de brukte. men endelig, de siste ukene før avreise forstår jeg det.
på en måte tenker jeg: men hva er vitsen med å dra fra dette landet nå da, nå som alt flyter så fint?
jo, rett og slett fordi jeg antageligvis ikke ville opplevd ting på samme måte dersom det var for eksempel to måneder igjen. jeg tror øynene mine er åpne på en annen måte nå. jeg vil trekke til meg alt. jeg møter masse nye mennesker og finner nye steder antagelig fordi jeg skal "ta igjen" alt jeg ikke har gjort. det kan hvertfall være en side av saken. og det er akkurat typisk som er ordet i forhold til at jeg plutselig setter pris på hverdagslige ting som jeg ikke har tenkt så mye på før. jeg skal jo hjem snart, jeg trenger ikke å forholde meg til alt det kjipe, de masete menneskene, bråk fra trafikken, treige mennesker og masse trafikk (ok, disse to momentene klarer jeg ikke helt å slutte å irritere meg over, men i litt mindre grad enn tidligere kanskje..),
og en annen grunn til å reise fra dette landet nå er at jeg virkelig savner mamma og pappa og hanna og maria og susanne og alle andre fine mennesker. og brunost på grovt mammabrød med melk ved sida.
det skal bli godt og komme hjem, det kiler litt i magen når jeg tenker på det. jeg må se det på den måten, om jeg tenker at jeg skal reise fra ghana kjenner jeg klumpen snike seg opp i halsen. fremfor å tenke at jeg skal reise fra ghana tenker jeg at jeg skal komme hjem. og det skal bli frytelig godt å komme hjem! Jeg tar en Aleksander Rybak og sier at flyet mitt enter gardemoen elleve sondag, og regner med at showet blir minst like stort som han sitt! Neida, men mamma, satser på at du er der og tar imot meg med åpne armer som jeg skal hoppe inn i, og klemme masse på deg!