....

fem måneder har jeg vært i dette landet. det skal ikke bare være enkelt å bryte opp og reise. og det er virkelig ikke enkelt. vi hadde en kjempefin kveld i går. nesten alle vi har blitt gode venner med var sammen med oss, og vi bare snakka, tulla, dansa og jeg kosa meg masse. avskjeden var grusom. men jeg prøver å se det fine med grusom avskjed. avskjeden er bare trist dersom det er virkelig gode venner du sier tar farvel med. avskjeden med landet er også trist. for ghana er et godt sted å være, og jeg har kost meg masse. det skal sies at i tillegg til å kose meg har jeg vært sint, frustrert, lei, utålmodig. jeg har kjent på følelser jeg ikke visste jeg hadde. og ghana har lært meg en hel haug. camilla og kristin har lært meg masse, både om meg selv og om livet generelt. fine fine jentene. jobben har lært meg masse. menneskene jeg møter på gata, på butikken, barna som vinker og ler. våre ghana-venner. taxisjåførene. alt jeg har sett, og hørt. jeg tror ikke du merker det på meg med en gang jeg kommer hjem. men jeg veit at dette oppholdet har satt spor.
jeg er evig takknemlig for hva jeg har fått være med på og fått oppleve.

nå
jeg er shaky. jeg har sommerfugler i magen. plutselig er jeg på gråten. så kan jeg føle meg redd. redd for at savnet skal bli for stort. jeg er utålmodig, komme meg hjem nå. glede seg. jeg er ute av meg sjæl. og jeg er hundre prosent tilstede. jeg er trøtt. jeg har nylakkerte negler og hører på fin musikk. nå venter vi bare.