bloggebloggeblogge...
mens pannekakerøra sveller passer det seg fint å blogge.

en dag forrige uke sto jeg opp fem på morgenen for å få litt morsjon - jogga med kameraten til han vi deler leilighet med. fryktelig deilig! ikke det at gatene er folketomme halv seks på morgenen her, ghanesere har det ikke med å slumre lenge om morgenen, men varmen hindrer dem nok ofte i det.
for vår del har vi har vifte i taket og propper i ørene sånn at hana ikke skal plage oss, så å stå opp fem om morgenen var merkelig, men deilig.

bildet er tatt fra en random jogger gjennom bilvinduet. 

Jeg har hatt en deilig opplevelse her - mark i tåa! Bildet er tatt ca en time etter jeg fant det ut. Da vi var på Ada for noen uker sida og kosa oss og bada så sneik det seg en mark inn i tåa mi. Først i taxien hjem fra reggeafesten på onsdag sa Brigitte til meg: jeg har akkurat lik blemme på tåa som deg, det er en mark! Jeg frika ut. Tenk deg, du finner plutselig ut at du har vært bolig for en liten mark i to uker! Det var rett hjem til pinsett og pyrisept, men Camilla stoppa meg i å gjøre noe dumt, så dro vi heller på sjukehuset dagen etterpå. Så nå er marken ute og jeg er frisk og fin. Spesielt å glede seg over å ikke ha noen mark i kroppen, men det er en reel glede!

vi har nå vært flere dager på markedet for å jobbe med kayayei-jentene. jeg lærer for hver dag som går her nede, og på søndag lærte jeg blant annet at ting sjelden går som planlagt.
jeg var kjempeklar når vi satt i trotroen på vei til jobb. vi var på plass et kvarter før vi trengte så jeg gjorde klar mapper med bøker og blyanter til jentene vi skulle ha undervisning med. Men hva skjer? to dukker opp. vi blir glad for å se dissa to, to motiverte, lystige jenter. men vi tar de med oss for å finne resten av jentene og da forvinner de. camilla forteller ho så en gammel markedsdame kjefte på de før de forsvant. vi finner de igjen, men da finner vi to jenter som ikke lenger er intresserte. vi blir stående lenge og prøve å snakke med jentene og moren til ho ene som virkelig forandret seg. ei jente på omkring åtte-ni år som går fra en søt jente til en rampete guttejente og som tydeligvis ikke heter det ho hele tiden hadde fortalt oss. vi jobber med tolk som kjenner språket deres, men det er ikke alt tolken får oversatt, så da blir vi nødt til å observere. det er ganske intressant noen ganger, vi skjønner jo ikke hva de snakker om, så vi må bare tolke kroppsspråk, tonefall og slikt. det endte med at vi sa at de får komme på torsdag om de fremdeles er intresserte, så vi får se i morra!

og btw. det ligger hele tre bilder fra markedet på fellesbloggen vår:  sos09ghana.blogspot.com

jeg blir nødt til å legge bort rutinedelen av meg her i Ghana. både i forhold til arbeidet og i forhold til fritidssysler. vårt motto er blitt "ta en dag av gangen". et annet motto (ut av sammenhengen) er "gå selv om du ikke må" - vi veit aldri når neste do dukker opp, evt. når neste levelige do dukker opp :)

jeg har vært å dansa flere ganger, og det er ganske gøy! men plutselig har jeg blitt et offer for en slik en dansekonkurranse. først trodde jeg dem bare tulla. nå har jeg skjønt det er alvor. so - kanskje du sitter og leser bloggen til ghanas nye stordanser (kremt.).
"it's going to be so good! a white girl dancing with a black guy" - Tieku.

 

i dag når jeg gikk til jobb sto det en hund på et tak.  

på søndag etter jobb hang vi på stranda, og da lærte vi blant annet et nytt spill (spillet er kjøpt og læres gjerne videre til dere mine norske venner). Her: Kristin sammen med vår venn Eben. 

African-lady.

Malt kanel var umulig å finne på butikken, men om vi skal spise havregrøt må vi jo ha kanel! Så Camilla bestemmer seg for å ta saken i egne hender. Her: sniffing av kanel-stang.

 det er ingen grenser for hva du kan bære på hodet. 

hvorfor ikke bære symaskinen på hodet.  

i dag fyller verdens beste dame seksti år. jeg merker det stikker litt i hjemmelengsel-boksen når jeg tenker på det. Gratulerer med dagen din, mamma! Ta på deg partyhatten og nyt dagen.

(begrenset utvalg av bilder av deg her på datan, mor)

Da var det pannekaketid 

 ...og snart salsatid!