Det er virkelig på tide med et nytt innlegg! Det har skjedd så fryktelig mye siden sist jeg blogga, ramser ikke opp alt, men kan skrive litt av det som kommer til hodet mitt nå. Kan prøve å laste opp bilder i natt, om nettet er her da, men da tar så mye kapasitet så det er upopulært å gjøre det på dagtid. Også er jeg fremdeles en litt redd turist som ikke tørr å ta med kamera mitt overalt, skal skjerpe meg!

Jeg starter med dagen i dag. Og jeg vil følge opp tidligere blogginnlegg og ta utdrag fra dagboka.

"Fifi ba oss skrive ned hva vi så på markedet i dag. Cocomba-marked:
jeg så mange veldig små barn. flere av markedsdamene bærte spebarna på ryggen i tørkler. mange små barn gikk rundt halvnakne eller nakne. jeg så en dame/jente ligge rett ut i en liten åpning mellom to hus. jeg tror ho sov. jeg så to barn på ca tre år sitte på bakken og vaske opp i noe som så ut som sølevann. jeg så masse fluer. og lufta var bare støv. det la søppel nesten overalt. jeg så to jenter på ca ti år stå bak en bod. de smilte og vinka til oss. jeg så en dame lage mat i en svær kjele. og jeg så (selvfølgelig) kvinner selge mat, og mye annet forsåvidt. jeg hørte folk som ropte etter oss, de likte ikke at vi var der. de følte vi dømte dem."

Jeg så mye mer. Men dette er noe av det som møtte oss arbeidsdag tre. Vi er fortsatt observatører, men lærer mer og mer hver dag om hva vi skal jobbe med! Jeg gleder meg veldig til å komme igang nå.

Noe av hovedgreia da, er at vi skal først rekrutere dissa jentene, kayayei-jentene, til programmet vi skal kjøre. Det gjør vi ved å gå rundt og snakke med dem, spørre dem spørsmål og finne ut om de er intressert. Videre må vi reise til nord i Ghana, hvor jentene kommer fra, finne foreldrene deres og spørre om de vil skrive under slik at jentene kan være med. Programmet går ut på at vi har samtaler med de, jeg tror vi skal ha en del en og en samtaler - jeg, kayayei-jenta og en tolk. Vi skal også ha basic undervisning med dem, engelsk og matte. Også skal vi ha litt aktiviteter. Tidligere har de mange lørdager samla jentene på en stor plass, hatt musikk, dansa med jentene, hatt aktiviteter, og gitt de mat og drikke! Målet med programmet er å føre jentene hjem til nord så de kan gå på skolen og bo med foreldrene. De kommer som regel til Accra fordi de trenger penger, og fordi de ønsker å bli gift. Når programmet er avsluttet skal vi sette oss på en buss sammen med de og ta dem med hjem til foreldrene deres.
sagt veldig kort.

Andre ting som skjer. På søndag var jeg i kirka, international central gosphel church het den. SVÆR!
Først da jeg kom var det helt fantastisk! Jeg og Adam som jeg reiste dit med gikk bortover og han sa "ow, they have started!". Klokka var 08:45 (her starter kirka tidlig!), den skulle starte ni, men de hadde ikke klart å holde seg. De hadde bare starta med å lovprise Gud. Jeg blei rørt! Da vi kom inn blei jeg satt ut av den gode stemninga som møtte oss, det var en flom av vakre fargerike mennesker som sang "you are holy, holy, are you lord god almighty.." og dansa. Samtidig blei jeg litt skuffa for jeg hadde forventet en mye mer primitiv kirke. Denne hadde store skjermer forann på sceena, det var masse instrumenter, videokameraer, de tok opp prekenen så folk kunnne kjøpe den og mye var igrun som i vesten. Det jeg fikk vite seinere på dagen da jeg snakka med John er at mange av kirkene her er sånn. Og de har veldig fokus på penger! De får inn masse penger fra de som går i kirka, og det gjør at de har råd til alt slags utstyr. Frustrerende at kirka skal funke på den måten! Jeg veit at ikke alle kirkene her er sånn, og jeg vil forsøke å finne en mer primitiv en.

Vi har også vært inne byen nå, flere ganger. Vi bor et stykke utafor, tar sånn ca en time å kjøre inn, eller mer på grunn av masse trafikk (syk trafikk!). Første gangen vi var der var på fredag. Da kjørte John rundt, Camilla, Kristin og meg og tre tre jentene som bor over oss. Vi var skikkelig turister der vi dro på nationalgalleriet, galleri for den første presidenten og spiste lunch i et finere område hvor det kryr av hvite (vi ser sjelden hvite folk rundt her, blir nesten til at vi glor sjøl når de dukker opp). Men det var en god dag, og da vi kom hjem på kvelden fikk vi oppleve utelivet til nærområdet. Det er nemlig på bensinstasjonen rett utafor porten vår. Der snakka jeg blant annet med en rastafari-fyr som sa "one love" og snakka om hvordan man burde leve livet. Vi snakka også musikk og da jeg spørte om han hadde hørt Fela Kuti var han helt med!

Puh, detta får holde for i dag! Nå skal jeg hvile meg før vi stikker på reaggyfest på stranda!

peace out

 

mine føtter etter en dag på jobb.