23. desember

Det er litt morsomt hvordan vi mennesker kan ha helt forskjellig oppfatning og mening om den samme tingen.
Det var en tanke som vandra inn i hodet mitt når jeg styrte rundt for å finne det riktige fatet til julekakene - det fatet vi hvert år har brukt. Det fatet vi alltid bruker når vi har pynta juletreet og setter oss ned hele gjengen ved i storstua med gløgg og julekaker. Maria sa at det spilte liten rolle hva vi pleide (jeg fant ikke det riktige fatet, om du lurte).

Og når hanna mente at vi på ingen måte kunne tenne lysa på juletreet før det var ferdig pynta "for det var sånn vi pleide å gjøre det". Jeg tror ikke vi pleier å vente med å tenne lysa. Maria stod fast på at uansett hva vi pleide så var det best å tenne lysa med en gang så vi så hva vi holdt på med! For å dra inn siste søster, Susanne, og så hadde ho ingen mening som kom til syne der ho stod med hode i julepyntesken, og fryda seg over de gamle (stygge) tinga ho fant.

Poenget jeg vil få frem i dette innlegget kan selvsagt også befinne seg på et dypere plan, der for eksempel to personer i et ekteskap ser på relasjonen de er i og tenker at sånn har vi det, mens den ene kanskje oppfatter det de har som noe helt annet enn den andre. Det er nemlig ikke en relasjon mellom to personer, men to.
(hilsen sosionstudenten)



since its christmas lets be glad.
even if the years been bad.
they're presents to be had.
a promotion for your dad.
don't be angry, don't be mad.













Årets juletrediktator: Maria