avhengig.

NATT TIL JULAFTEN

HØRER PÅ MODDI, AKKURAT VASKA ROMMET. FØR DET SÅ JEG EN EPISODE MED FLIGHT OF THE CONCORNS MED ALLE SØSTRENE MINE, DEN DER ALLE HATER DE FORDI DE ER FRA NEW ZELAND. KLOKKA ER 00:09 OG JEG ER SNART KLAR TIL Å SI "HEI SØVN"
FØR VI SÅ FLIGHT OF (...) SÅ DRAKK VI GLØGG OG SPISTE LITT JULEKAKER I STORSTUA DER VI FØR PÅ KVELDEN IGJEN HADDE SATT OPP OG PYNTA JULETREET. LIKER TRADISJONEN. DRIKKE AV NISSEKOPPENE.
I MORRA TIDLIG SKAL JEG STÅ OPP IKKE FOR SEINT OG TA MED DYNA NED I STUA FOR Å SE PÅ JULEMORGEN OG TRE NØTTER TIL ASKEPOTT. JEG GLEDER MEG!

liten oppdatering..om noen er interesserte

jeg har kommet hjem fra sagavoll, og det er godt, men det var en veldig fin førjulstid på sagavoll!
vi hadde nissefest helt i starten av desember, der vi kåra beste pepperkakehus (mye bra, se bilde 1). Vi hadde ingen glede av å lage grøt til alle 127 elevene med mandel i, derfor gjømte jeg en mandel i rommet. Veldig gøy, men ganske misslykke, siden jeg la mandelen på et blad og noen kom borti planta uten å se mandelen og mandelen datt ned fra planta. Jeg sneik meg inn på kjøkkenet for å finne en ny mandal etter x-antall spørsmål om hvor mandelen var lagt, jeg gikk ut i stua med mandelen i hånda og Endre kommer og spørr hvor mandelen er (igjen) og om jeg har den på meg. Jeg sier nei og hiver meg inn på kjøkkenet, for jeg kan jo ikke juge, og Endre kommer etter i døra og hører jeg utbryter til Merethe som står på kjøkkenet at jeg jugde. jeg faller sammen i latter. ok, ha - ha, må ha vært tilstede.

ellers..
mye pepperkaker og gløgg!

vi har kåra årets juleinternat (gratulerer tunheim!), og fikk tidenes internatrunde da vi skulle sjekke internatene, ettersom vi hadde oppgitt tidspunkt og sagt at smisking teller. For en ettermiddag! Ble møtt med syngende elever, og nisse i trappa, og klemmer på b2. kos!

Vi har vært i Oslo på The Real Group med personalet, det var stas! Morsomme akapella syngende mennesker :) Også var vi å spiste på Yayas (tror jeg det het) etterpå, sært sted å være med personalet, men anbefaler det!

Også hadde vi stippejulebord nå forrige uke, hehe, gikk ikke så vilt for seg, og det ble drikki stort sett vann (sett bortifra espen sin pepsi), og det var utrolig hyggelig. Vi er seks stipendiater, og de er så utrolig bra mennesker. Vi er valgt med tanke på at vi alle er forskjellige, og det merker jeg bare mer og mer. Alle har sine gode og dårlige sider, men så veldig mange fler positive sider, og det er så gøy å jobbe sammen med de! Veit allerede det kommer til å bli svært trist i mai da vi ikke lenger skal jobbe sammen. Men den tid den sorg, for å si det sånn!

Apropos når vi er ferdige..da må jeg jo ha noe nytt å spørre om, og jeg føler jeg får spørsmål om hva jeg skal neste år veldig mange ganger, og at jeg sier det samme veldig mange ganger. Så jeg skriver det her, antagelig er de som leser dette, mennesker som vet hva jeg tenker neste år, men kanskje jeg er heldig i dag og får noen fler lesere. Jeg skjønner ikke hvorfor de skulle komme nå, jeg skriver like usaklig som før.
Dette ville jeg svart deg om du spurte meg: "Em, jeg er ikke helt sikker. Men jeg har tenkt litt på Sosionom, eller Sosiologi, men er ikke helt sikker på om jeg vil det, og er ikke helt sikker på hva det går ut på. Desutten trenger jeg å vite mye om loven om jeg studerer sosionom, og loven er kjedelig. Ellers har jeg tenkt på kunst, skal nok prøve å søke kunsthøyskolen, selv om jeg tviler på jeg kommer inn, men skader ikke å prøver. Ellers kommer jeg til å søke litt andre kunstskoler, private, blant annet Strykejernet.

mhm.

I morra er det lille julaften. psyko. i overimorra er det julaften. jo, værsågod for informasjonen.

nå skal jeg sove og stå opp tidlig til legetime i morra, hatt sånn hoste for lenge nå, så mamma sa jeg skulle til legen. Jeg liker ikke legen, for de undersøker deg og sier de ikke kan gjøre noe med det og deretter krever fler hundre kroner av deg for å informere deg om ingenting.

anyways, maria kommer i morra, og da er vi plutselig hele familien hjemme, gleder meg :)


bilde 1


espen vant mandel i grøten hos sagatoppjentene!



megmegmeg forann pepperkakebakere

i oslo

platespilleren til maria spiller radiohead. ute regner det. maria holder på med noe snusk på hennes datamaskin, og jeg ligger på "sovesofaen" med min datamaskin. ute pøsregner det. jeg har akkurat kommet inn etter å ha besøkt kristin, sofia og kari en liten tur i deres hus på et sted jeg ikke husker navnet på.

nå skal maria og gunhild snart lage søndagsmiddag - soup :)

i går var fin. jeg kom til oslo med tog halv et, plan å møte peter. jeg hadde ikke fått tak i ca noen (ingen hadde svart på meldingene mine, men det jeg ikke var fult klar over er at mobilen min har begynt litt solokarriere, og siler ut noen meldinger, mens andre kommer frem), så jeg så for meg et kort møte med peter, for han skulle jobbe, og så sose litt rundt i oslo-handle litt, for så å ga hjem til maria der jeg bor nå i helga, for så å tilbringe en rolig aften med meg som selskap (for maria skulle på en fest). men da jeg sto på oslo s ringte anna meg, og da var det gjort. "fyret" med anna og peter, for så å handle litt med anna, gå hjem til maria og spise grøt og litt etter maria og arne har forlatt stedet kommer anna. vi handler for mye mat, lager en kjempegod pizza, der en sær film (c.r.a.z.y.), og har koslig kveld! 

det er godt å være litt i oslo. sagavoll blir intenst på en annen måte når jeg er stipendiat. og hvartfall når det blir to år på rad (ikke at jeg har prøvd noe annet, da). forrige helg var det fjorårstreff, veldig koslig helg, men det blei jo ingen tid aleine. og det er noe jeg merker ekstra godt i år at jeg trenger. noe jeg vet alle mennesker trenger, men som ikke er så lett å skjønne alltid. hvartfall ikke når man har det veldig bra med de menneskene du er sammen med. hvartfall litt tid aleine hver dag er nok nødvendig for et vanlig menneske. vil jeg si! men poenget mitt var at det har vært intenst, og at jeg merker det er deilig å være borte, samle krefter-og ideer, til vidre framover! 

takk for meg, det var det jeg ville dele mer verdens befolkning i aften.

på søndagstur med erik, susanne, hanna og gunhild, og benjamin selvsagt

siden det var søndag og sola skinte litt mer enn den hadde gjort noen dager i forveien var behovet stort for å dra på en søndagstur. Turen gikk til hemnes-sjøen der planen var å kjøre båt til hytta for så å spise litt kringle å drikke litt saft.

en jente med gummistøvler.

far og datter

et stk. benjamin

hanna lurer benjamin. det er ingen kjeks i hånden hennes.

regnbuen

en jente med gummistøvler og piknikkorv

se så fint!

båt-turen ble ikke lang da vi midt på vannet fant ut det var noe feil med bensinen, til susannes skuffelse, ettersom ho hadde store ambisjoner om å kjøre på brett bak båten, til tross for oktober.

gunhild, susanne og hanna sier takk for en fin tur

i dag har jeg sykla tre ganger akkurat samme veien. (Jeg tror jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har sykla det siste året, det er litt trist!) Jeg hørte noen rykter om et veldig fint tre like i nærheten jeg fant ut jeg hadde lyst til å ta bilder av, fikk med meg noen mennesker og sykla. Sola er helt nydelig i disse dager, så vi må bare gjøre alt vi kan for å være i den. Etter omlag 2 minutter var vi framme. (Tur 1.)

Treet var stort. Det hadde mista mye løv, men en glede var at treet sto på tunet til noen som solgte eplemost og slikt. Da var jeg nødt for å sykle hjem igjen etter penger. (Tur to.)

Stort utvalg. Jeg kjøpte: 1 stk. Gvarv Eplegele, 2 stk. Gvarv Eplemost og 1 stk. Askimcider. Gleden spredde seg i meg da jeg oppdaga de hadde opptil fler produkter fra Askim, og jeg lekte med tanken om at kanskje noen bær/epler hjemmehjemmeifra var inni de glassene som sto stablet så fint der.
Siden det lå så mye løv under det store treet ble behovet stort for å leke i bladene, barndomsminnene sneik seg fram! Det kom en mann fra et annet land bort. Han sto å så på oss en stund, lånte kameraet mitt og tok bilde av oss, før han spørte om barna hans kunne få lov å leke i løvet. Vi sa ja. Deretter gikk turen hjem, men full-lastet sekk!
Men da jeg var kommet opp til skolen kom jeg på jeg hadde glemt solbrillene mine borte ved det store treet med mye løv under. Så jeg sykla tilbake. Lette lenge og vell etter dem, men ingen briller å finne, så det var bare å sykle hjem igjen. (Tur 3.)

Dette er solbrillepar nummer to jeg mister på et par månder. Jeg burde skaffe meg en løsning på mitt forbruksproblem.

Saklig historie? hjertelig takk for tilbakemelding og forslag for løsning på mitt miste-problem (les:gla'kommentar)

jeg har verken lyst til å være med andre mennesker eller alene.
hva gjør jeg da?

livet på sagavoll som "stipp" er alt i alt veldig bra!
men noen ganger skjer det noe som jeg ikke helt forstår og alt virker meningsløst og rart.
livet virker rart. på en underfundig måte.
det er ikke følelser det er mulig å sette ord på, men jeg vil ikke være alene med disse følelsene.
jeg vil heller ikke være sammen med noen andre.
jeg hører på bob hund og vet jeg går glipp av grace anatomy.

i morgen skal jeg dreie meg en kopp. og ha kid inn i leiligheta på kosekveld.
det blir kos. da skal jeg ha lyst til å være sammen med mennesker.

!

en dag på øya

det er en vakker grå dag og mobilen ringer 06:55 - slumre

går ned stigen fra køyesenga og begevger meg med tunge skritt ut på verandaen for å kjenne på været, kald uggen luft

inn i dusjen - varmtvarmt vann, behagelig, dagen er i gang

klokken 08:25 står jeg utafor porten "jeg skal jobbe på innsjekking"   vi setter opp dataene, og ordner litt for så å åpne å ta imot de første menneskene

"hei" "nummer?" "leg.?" "vil du jeg skal klippe av det gamle båndet?" "greit" "hadebra" slik går samtalene. må si det ikke er verdens mest givende jobb, men det er en jobb og det er sammen med koslige mennesker og det er under tak når regnet velger å falle ned.

klokka nærmere 13 tusler jeg og en jente med navn Anette ned til "enga" for å se håkan hellstrøm, han var koslig. hadde bare hørt de siste to sangene, typisk de som har gått på radion

deretter var det opp i frivilliginnsjekkteltet igjen. slik går dagen. fram til rundt klokka sju som jeg er ferdig på jobb og skal til "odden" og se "elephant 9" seinere i kveld/natt håper jeg å se "whitest boy alive", men jeg gikk inn for å sjekke billett på billettservice nå, og der sto det at det var utsolgt. Men jeg tenker "nei!", for denna konserten har jeg gleda meg til! Hvorfor i all verden har jeg ikke kjøpt billett?!

I går hadde jeg fri

I går så jeg Sigur Ros  

Underbart

I morra har jeg fri

overskrift: god helg

det er søndag , på grensa til mandag og det har vært en god helg

maria og meg dro til ørje på fredag kveld etter jeg hadde vært på jobb ,  vi dro ut på hytta til ida og mette

der blei det kveldsmat , re opp sengene , for så å ta et nattbad

ettersom jeg ikke hadde nakenbadet innen denne tid forsto vi at det var på sin plass da

etterpå tok det ikke lang tid før vi lå under de varme dynene og snakka , alle hadde vell hatt litt slitsom dag

halv 9 er ida lys våken og vil ha oss andre til å stå opp , 

mette som har stått opp 6 hele uka er ikke så gira , ikke maria heller som har et godt sovehjerte , jeg for min del syns det er litt deilig å stå opp tidlig - noe jeg tenker jeg har fått på meg etter min mor

frokost og morgenbad sto for tur - jeg vil helst velge å kalle 10-tida for morra 

vi holdt oss mest mulig utendørs

nærmere halv tre drar vi avgårde med en motorbåt - neste stopp er kaja der engebret soot ligger, verdens eldste proppeldrevne dampbåt i drift

ida og mette har dette som en hobby , å drive dampbåten, ikke styre , men holde på nedi maskinrommet , de får rett å slett sooten til å gå - så vi , maria og meg , var med på en tur

stas

været var btw , by the way , genialt - "du kan ikke få bedre sommervær", sitat alle

vi hoppa fra taket av båten , virkelig sommeridyll (ikke at dette skulle vekke noen som helst assoiasjoner til en meget kjent sang med navnet idyll - for meget brukt sang

vi kom tilbake til hytta til ferdig grillmat som smakte underbart

søndag ble en übersløvedag - mye bading , mye soling ,  mye spising

"den forsvunnede diamanten" og "namegame" tok del i vår dag

mor hentet maria og meg

i kveld har susanne , hanna , maria og meg røyka vannpipe oppi hagen - mor og far var veldig skeptiske , vi måtte si opptil flere ganger at det ikke var hasj

nå er det sovetid , til tross for fri i morgen , klokken viser 23:56 og jeg er trøtt

 

takk for oppmerksomheten og velkommen tilbake kjære venn 

hei

jeg haaar kjøpt data, spist også har jeg jogga og da vi kom hjem spiste vi scones, og nå blogger jeg mens tv-aparatet står på...
spennende, hva?
det er vel derfor jeg ikke blogger så mye
jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive som mennesker som leser bloggen har interesse av
eller et annet problem, er det noen som leser bloggen?
jeg velger å si ja.
mamma leser hvartfall, hah!

Men nå skal jeg late som folk har interesse av hva jeg holder på med, for jeg har lyst til å blogge
Dagene går ganske på strak linje for tida i bunn og grunn. Små dumper opp og ned.
jobber en del, men ikke så mye som jeg hadde regna med, så i dag har jeg hatt fri.
og når jeg har fri blir det jobbing hjemme. vi pusser nemlig opp gangen, og da må all arbeidskraft brukes, når vi først har kommet igang med et slikt prosjekt.
gangene i flertall er det faktisk. oppe og nede. sykt!

jeg har lyst til å vie resten av dette bloginnlegget til tv'n. og ikke for ros, men for...ris?!
den tar tida vår, jeg veit det er en veldig typisk ting å si.skrive. men den gjør det.
vi blir så mye mindre kreative. framfor å gjøre ting sammen,så velger vi å se en film sammen, eller å bare se på programmer vi ikke har noen interesse av i utgangspunktet.
jeg sier ikke noe vondt om det å se film, det skal være klart, for jeg er veldig glad i det.
hvartfall om det er en bra film, en film der jeg kan glemme ting rundt meg, tanker jeg hadde før filmen starta, menneskene jeg ser filmen med, da er filmen virkelig bra.
nå skjer dette ytterst få ganger.
men film er bra. film er godt!
anyways
tv tar tida.
om det er et utrykk som skal være mulig å bruke
å ta tida?
hva er tida?
det går da ikke ann å ta tida. altså går det heller ikke ann å si "jeg har ikke tid"
du har tid
du eier da ikke tida.
men du har tid
så det blir feil å si.

jeg merker jeg mister tv-tråden her.

jeg er sliten.
jeg jogga faktisk i stad. føltes veldig lenge. når jeg kom hjem hadde det gått omring 20 min, småskuffa.

noe nytt som har skjedd er at karoline og meg har fått solgt Sufjan Stevens bilettene våre. Han spiller på en bibelcamp i moi i rogaland.
og jeg var så klar for å dra, men seff er det åpningsfest på sagavoll da. soo typisk
:)
sufjan hadde vært kos å se
men vi fikk solgt dem og to andre søte piker skal få gleden av å dra og se han.



nå velger jeg å publisere dette innlegget uten å lese gjennom siden det er så oppstykka og usaklig

takk for meg for denne gang, den var en glede og la deg som leser dette få noe å lese litt på

det regner i natt

jeg gjør ingenting, jeg.

skolen er slutt, og jeg skal ikke starte å jobbe før 24. juni. Jeg har hatt stort med fri, nå har jeg kanskje fått gjort en del også, da. Men jeg må si det kommer helt ann på hva man legger i det å gjøre noe.

Jeg har reist litt rundt, vært mye i Oslo-brukt mye tid med venner. Jeg har vaska hjemme. Klippa plenen. I dag brukte jeg 3-4 timer av mitt liv på å vaske og ommøblere rommet. Noe jeg ikke hadde kjempebehov for, det så helt fint ut igrun. Greit hvartfall. Men problemet er at jeg bare går rundt og føler jeg må gjøre noe. Jeg må utnytte all den fri-tida jeg har. Det å være med venner må jeg si er god utnytting, men alle jobber og går på skole. Også bor jeg i skogen. Nesten. Nå i min trang til å gjøre noe nytte for meg vasker jeg.

Det jeg virkelig hadde hatt lyst til var å gjøre en forskjell. Sånn ordentlig. Jeg ser så mange mennesker i aviser og blader som går ut og står for det de mener. Jeg mener mange ting jeg og, det skal være sagt, men jeg holder det gjerne innenfor en liten krets. Og ja, jeg vet, vi mennesker er skapt forskjellig, Gud har skapt meg på en annen måte en han skapte dama som dro og jobba mot lemlestelse i Afrika. Men jeg må jo gjøre noe. Vi må gjøre noe. Menneskeheten er blitt så late. Vi vil gjerne at ting skal komme flagrende forann oss, at noen ringer og sier du har fått muligheten. Men vi må faktisk ta et skritt sjøl. Jeg vet Gud har en plan for livet mitt, jeg vet ikke hva det er, men jeg vet jeg må gjøre noe sjøl.

Og oppi alt dette tenker jeg på høsten. Jeg merker jeg gruer meg noe. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle denne situasjonen. Men jeg må si jeg gleder meg også. Jeg gleder meg til å bli utfordra. Og jeg gleder meg til å møte de jeg skal bli utfordra sammen med. De 5 andre stipendiatene.

Et annet tidsfordriv er at jeg har bestemt meg for å bli bedre på gitar i sommer. Jeg skal spille mye. Det er litt vanskelig siden jeg ikke er så god, og det er litt demotiverende, men jeg spiller. Nå spiller jeg på Iron and Wine med Cinder and Smoke.

Enda en ting jeg føler jeg må bringe fram på denne bloggen når jeg først er igang er at jeg skal jobbe som frivillig på øya i august! Antagelig. Jeg sa ja! Men jeg har ikke fått fri fra Princess-jobben ennå. Og jeg skal starte som stipendiat en dag etter øya er ferdig. Men Sigur Ros skal spille. Og så mange andre bra. Jeg sa ja.



Også har jeg tatt mange bilder. SE

Erik blåser opp magen.

Kuleste bilen i miiils omkrets. På Stikla!

familiegrilling.

Kua.

Iron and Wine - Cinder And Smoke
http://youtube.com/watch?v=gPZtqmK7CqY

Vokna omkring 10 av usovbar varme. Kom meg opp av senga nærmera halv 11. Møtte på Maria. Vi så på grace anatomy mens vi spiste rista brødskiver med godt pålegg, og te. Så forta vi oss å skru av før en episode til begynte. Og gikk ut for å luke i blomsterbeddet. Noe som faktisk var litt givende. Sola steika, vi blei varme, Maria fikk mensen, vi luka, vi snakka om hva vi skulle gjøre i kveld-grilling. Mamma sa vi skulle gå å snakke med Hanne-Mari som er hos bestemor og lager smykker i kjelleren. Maria gikk i kjølerommet og henta en flaske eplemost, deretter gikk vi til bestemor. Barbeinte. Vi prøvde oss på grusen, Maria prøvde seg til og med på de "skarpe" steinene utafor huset til bestemor, men jeg var svak og holdt meg på trygg grunn. Hanne-Mari blei med ut, og vi satt oss i skyggen av noen trær. Fant ut at Hanne-Mari skulle komme bort å grille i kveld. Vi snakka litt. Maria og jeg gikk tilbake for å vaske trampolina. Hanne-Mari gikk for å lage en ring med et sverd på. Til min ikke fult så store overraskelse var det fult av hundehår rundt og på trampolina. Susanne hadde nemli "nappa" Benjamin rundt den, og tydeligvis deretter sendt den opp på trampolina. Jeg feide, og fant fram hagesprederen og satt under. Småoppgitt, men i godt humør. Deretter ble trampolina dynka med såpe, hoppende barbeinte føtter, og vann fra sprederen. Nå sitter jeg her med våt shorts, og et stk. Susanne som leter iherdig etter laderetstatning til mobilen sin. Ute er det pådekt til middag som i dag er lappskaus. NAM!

volda.

jeg er i volda! hos min gode venn anna. det er meget koslig. i går tok vi bilen og kjørte til stryn, til roset der hilde-caroline holder til, langt oppe og ute, det noen av oss vil kalle ødemarka. det var veldig fint der! jeg har aldri sett så mye fjell som jeg har gjort på den turen her før i mitt liv. glemte desverre minnekortet i datan hjemme, så disse minnene får jeg bevare i min hjerne, og mitt hjerte. jeg har hørt mange nye ord, selv om jeg har gått sammen med anna på sagavoll et halvt år, og hilde-caroline et. det dukker stadig opp nye ord som jeg ikke forstår noenting av. mest av hc igrun. er det noen som har interesse av å lese det her? jeg er ganske sliten og bare skriver.. kjørte bil hjem fra stryn og hit til volda, mye svinger. svinger hele tida. og det tok på. og når vi kom til volda ville ikke anna si hvor jeg skulle kjøre, så jeg måtte finne fram sjøl. det var igrun ganske gøy. jeg har ikke stort med retningsans, kjørte feil et par ganger, men plutselig var jeg på rett vei, og endte opp riktig! det var gøy.

jeg er forresten 2o år. noe som er litt rart, i den forstand at det ikke er rart. bare glidd over til en mer voksen alder der jeg har fler muligheter, men også mer ansvar. det er vel greit å være 20. høres litt bedre ut enn 19. 20 er fint!
Livet er fint. og jeg vil glede meg over hver dag jeg får!

datarock - fafafa

hjemme.

nå sitter jeg hjemme.
jeg savner skolen.
jeg savner alle, alle, menneskene jeg gikk der med.
det var et bra år.
faktisk et år for livet.
uvirkelig. at det er ferdig.

jeg har planer for høsten.
tom arne, inspektøren på sagavoll, kom til meg på lørdag.
han spørte om hva jeg skulle til høsten.
jeg var usikker.
"vil du være stipp på kid-linja til høsten?"
jeg var usikker. sa jeg skulle tenke på det.
på onsdag skreiv jeg under på kontrakt.
jeg skal være stipp på kid-linja på sagavoll til høsten.

i mellomtida skal jeg lese i årboka, gråte, se på sagavoll-dvden. glede meg til høsten.

Gåte - sjå attende

Endetiden.

Når skal vi lære å leve nå?
Ut fra egne erfaringer har jeg alt for lett å tippe tankene mine over på ting som har skjedd før, ting jeg skulle ønske hadde skjedd, eller ting jeg gleder meg til.
For et par dager siden tok jeg meg i å sitte å ha det gøy med masse av folka mine, og si jeg gleda meg til vi skulle henge i kveld (eller noe sånt). Poenget var hvartfall at det jeg gleda meg til kom ikke til å bli stort annerledes enn den situasjonen jeg var i der og da.
Tragisk.
Jeg liker ikke tenke tanken, hvartfall ikke skrive den ned. Men det er faktisk bare litt over 2 uker til vi skal dra.

I gangen henger det en lapp.
På lappen står det "dette skal vi gjøre før vi tar ferie".
Ferie? LOL
Jeg leser gjennom lappen og plutselig er året ferdig. I hodet mitt.
Det er en spesiell tid på skolen, og jeg fukuserer mer enn før på å være tilstede. Tilstede slik at tankene mine skal være på samme sted som kroppen min.
Jeg vil ikke si denna tida er trist. Det er tankene som er triste. Jeg har det helt fantastisk,
bedre enn på lenge.

Sagavoll er hjemmet mitt som jeg er veldig glad i. Tanken på at jeg aldri skal bo her mer skremmer meg.
Folka har jeg, men aldri mer stedet. Jeg misunner lærerne litt. litt.

Om en halvtime kommer Margrethe og henter Hedvig, Elisabeth og meg. Vi skal på kino i Bø. Nå kom jeg på at jeg må sende meld til ho å spørre om å komme ti min før. Vi må innom butikken og kjøre pizzafyll. Når vi kommer tilbake i kveld skal vi opp på hemsen å sove der. Vi tre. I stad begynte vi å lage pizza, lage bunnen, steika kjøttdeig og putta oppi pizzafyll. Gunhild er skeptisk til annet merke og merka det lukta spagettifyll. Det smakte også spagettifyll. Vi ville ikke ha spagettismak på pizzaen. Gunhild holdt sila og Elisabeth putta kjøttseig oppi. Gunhild skylte spagettien i krana. Triks! Hedvig så på. Vi fikk kjøttdeigen rein :) Jeg fikk svar fra Margrethe om at vi kunne dra ti minutter før. Vi skal kjøpe ekte pizzafyll. Som smaker pizzafyll og ingenting annet. Så skal vi se Gone Baby Gone.

Forrige uke var det forresten MYSA-uke. Vi samla inn 405 000. Hurra!

Dette ble en usammenhengende tekst. Men det er slik tankene mine er nå. Litt usammenhengene.

iron and wine - jezebel

Blog.

Nå skal jeg gå å leke.
Har ikke tid til å blogge.
Har aldri tid til å blogge.
Hilde Caroline skal ha datan etter meg. visst. saklig.
Vi skal leke!
Jeg skal komme sterkere tilbake senere.

Fred ut..

Kurt Nilsen - Smell the Roses

I fell in love with the place

Uganda

For ca en uke siden returnerte jeg fra Uganda
(ikke bare jeg, men også 10 andre sagavoll-kids) .
Nå, natt til langfredag, følte jeg det var på tide å skrive litt om turen.

Jeg har møtt mange, og måtte snakke mye om den..og har merka jeg på en måte har gått litt lei av det. Skjønner at folk vil høre, på en måte. Noen ganger lurer jeg litt på om de spørr for å være hyggelige.
Det er ikke nødvendig. Om det er noe jeg vil fortelle, så sier jeg det.
Og det er jo selvsagt hyggelig å fortelle noe av det man har opplevd.
Hvartfall når opplevelsene foregikk i Afrika, et sted på andre sida av jordkloden.
Tingen som gjør meg sliten, er antagelig at det er så uendelig mye jeg kunne sagt. Jeg har opplevd mye mer enn jeg hadde planlagt. Crap

Torsdag kveld dro vi (og ikke bli redd nå for at jeg skal gå igjennom alle dagene detaljert. merka jeg måtte skrive dette, for ble nesten litt redd sjøl for at jeg kom til å gjøre det .. men det skal jeg ikke).
Torsdag kveld (var vel strengt talt natt til fredag) dro vi fra Sagavoll til Torp. Fra Torp dro vi til Amsterdam. Et skritt vekk fra kulda, utenom at amsterdam ekke så mye varmere akkurat.
Fra Amsterdam dro vi til Entebbe i Uganda i Afrika. Det var fredag kveld da vi kom fram. Fra Entebbe dro vi til Kampala hovedstaden. Og jeg kan ikke unngå å nevne lukta som slo mot oss da vi vandret ut av flyet på flyplassen i Uganda. (jeg som ikke er så reisevant syns hvartfall det var en opplevelse.)
Det var som om vi gikk rett inn i en regnskog. Lufta var så spesiell, varm, litt klam, tett.. men dette er ikke negativt. Det var veldig behagelig.
Da vi kjørte taxi bortover mot Kampala satt vi en hel time og beundra alt vi så ute. Alle husa. Ligna litt på garasjer mye av de. Og mange frisører. Og små butikker. Mye piggtråd.

Lørdag fikk vi omvisning i Kampala, var å spiste Matokhe (husker ikke helt hvordan det skrives) og kylling. Rar mat.


Vi var også på marked og prøvde å prute.
Også bada vi. På Sheraton hotell. Det hotellet som de er på i The Last King of Scotland.
Vi bada og så blei det kaldt. Sola blei borte bak det store alt for fine hotellet.

Jeg husker hvordan jeg tenkte etter denne første lørdagen at jeg følte jeg hadde opplevde kjempemasse. Skjønte ikke det var mulig vi bare hadde vært der en dag. Men da visste jeg lite om hva vi hadde i vente.

søndag drar vi på et barnehjem. Bring Children From Streets. Barnehjem og skole. Også var vi på møte der. Lederne begynte og danse. Sånn hoftedans.

Og barna ropte og tok helt av. Kjempe!
Vi lekte med barna. Og spilte fotball med dem. Vi vant . . men de var yngre da, de kan skylde på det. om de vil.

vi blei kalt mzongos overalt. og vinka til. da vi satt i bilen..og følte oss som kjendiser som vendte tilbake til hjemlandet sitt. til og med voksne vinka til oss. de var nok ikke så vant med å se hvite.

vi spiste ute. jeg husker ikke hvor, men jeg husker vi gikk på kafé. kafé pap.
det blei vår stamkafé. veldig koslig.
om det ikke var noen ledig bor ute en dag blei vi sittende på fortauskanten å vente.
generelt i uganda møtte vi på meget få hvite mennesker, men kafé pap var et av de stedene de vanka.
jeg vil ikke si det var noe vi søkte, et hvit miljø. jeg storkoste meg blant afrikanerne.
men kaféen var fin. og de hadde god mat.


jeg har blitt litt sporty i løpet av denne turen.
vi hadde to flotte mennesker med oss hele turen. to norske jenter på rundt 20 år.
kristin og margrethe het de. (link til kristin sin blog på sidelinja)
de jobba for chrisc på strømmestiftelseskontoret. så vi var med dem på chrisctreninger.
to stk.
det var gøy.

snakka med mange bra folk. først på en skole på mandag. meget fin skole.
men alikavel ikke så fin. hvartfall ikke om vi skal sammenligne med norge, men det er streng talt ikke mulig. doen deres var selvsagt hull i bakken.

og de hadde en fotball (ca) fordelt på mange tusen elever.
trist!
de hadde ikke vært borti volleyballer. visste ikke hva det var.

jeg kjøpte meg chrisc t-skjorte og følte meg kul!

det gjorde også karoline og thomas.

visste du at ... afrikanske jenter som går på skole ikke får vokse ut håret sitt før de er 18 år?


vi spiste lunch i kantina på skolen dems. spiste sånn maismelstappe og bønner. med fringrene.
prøvde å mingle oss med de som gikk på skolen. litt vanskelig noen steder. men satt sammen med ei. de hadde lang skoledag. fra 7 til 4-5 tida.

tirsdag skulle vi ha rundt 20 barn på ugandas nest fineste fotballbane. den var fin.
men ca lik den vi har ved ungdomsskolen i trøgstad.
det kom omkring 100 barn. 4-20 år. bra spenn. blei mye lek og lite trening.
og lite snakk for min del hvartfall.
noen blei spørt om nummere, og måtte gi fra seg mailadressen.
ikke at det var noen katastrofe, da.

(nå blei det litt sånn hver eneste dag,jeg mister motivasjonen til å blogge og veldig å frigjøre meg sjøl litt)

men på onsdag må jeg fortelle om for da var vi på barnehage. verdens beste. dame som hadde begynt å ta imot barn så de kunne være der istedet for å gå mange mil med mødrene på markedet der de jobba hver dag. snille dama. og og fire ansatte hadde ansvar for 40-60 barn som kom dit hver dag!

og vi lekte med ungene og de var helt fantastiske. de kasta leker på oss fra innafor rekkverket på verandaen de sto på, og de lo!

og de var ikke kilne under føttene i det hele tatt. men mange andre steder.
de var nydelige.


var på markedet en dag. meg, elisabeth, sofia og kristin. sykt. svært marked.

menn græbba armene våre og sa "this is my size" og "i like this one".
og de glodde. noe innmarri.

og vi hadde lage gode kvelder på ywca-hotellet der vi tilbrakte alle
utenom tre netter. skreiv dagbok. så på utsikten.

knall utsikt over kampala. masse lys. blant annet en opplyst moské.


også en dag. dagen elisabeth, sofia og meg hadde vært på markedet og satt på ywca og drakk brus, kom en liten gutt bort til oss.
han het isak og var den kuleste gutten!
jeg lærte han å si peace.

isak er rå

en kveld som vi besøkte en familie fikk vi en høne i gave. takk for at vi kom gave.

men vi ga dem en høne i takk for at vi fikk komme gave.

slik slapp vi ekstra bagasje.

jeg og martin snakka med en gutt som het fred en av de første kveldene. han var kul. var flink i engelsk. foreldrene hans var døde og han bodde ute under en trapp el.lignende. vi snakka mye med han.
jeg sa jeg skulle be for han. og det gjør jeg!
han sa han ikke hadde råd til å gå på skole. og vi sa vi ikke kunne gi han penger.
da ville alle de andre barna (var veldig mange gatebarn) også komme å ville ha penger av oss.


vi var også på safari. og så mange fine dyr. skal innrømme safarien ikke er den delen av turen som har mest ting å fortelle fra. men vi så to løver da. etter lang leting. en med en antilope i munnen.


vi så også mange antiloger.
og bøffler. og vortesvin.
og flodhester. på båtsafari. var på båtsafari i to timer. og jeg tok et bilde av en flodhest som gjespa. svært gap.

også spørte jeg noen hvordan de ville sett ut i munnen på den.
jeg har nå kåret jostein til vinneren! gratulerer


vi besøkte evkvator og tok litt bilder. føltes ikke så stort å være der, men det var jo kult da.

karoline og meg posa inni den søte ekvatorsirkelen. (den var egentlig ikke så søt, det var bare noe jeg fikk lyst til å skrive nå)


og så, etter å ha opplevd mikrofinansbank og masse mer kul natur og en halv dag til på sheraton

og sitte på på en bodaboda (motorsykkeltaxi)
..så dro vi hjem


jeg har opplevd en sinnsykt annen verden. dette blogginnlegget ble veldig saklig (på en måte), men skal komme med litt mer tanker rundt turen seinere.

paulo coelho

En lysets kriger vet at visse øyeblikk gjentar seg.
Ofte ser han at han står ovenfor de samme problemene og situasjonene som han har stått overfor før. Da kjenner han seg nedtrykt og tenker at han ikke klarer å komme seg videre i livet, siden har ser at de tunge stundene har vendt tilbake.
"Dette har jeg vært igjennom før," klager han til sitt hjerte.
"Det har du, sant nok," svarer hjertet.
"Men du har aldri overvunnet det."
Da forstår krigeren at gjentatte opplevelser har en hensikt, nemlig å lære ham det han helst vil slippe å lære.

Paulo Coelho - En Håndbok for Lysets Krigere



jeg fikk en bok til jul. en bok med mange gode ord. skrevet at Paulo Coelho.
det var det jeg ville i dag, dele dette med dere. dere som er så heldige og vandrer innom bloggen min.
gjentatte opplevelser har en hensikt. bli ikke nedtrykt opp du ikke klarer det første gangen.
det har en hensikt

takk til Paulo Coelho og til Peter for mange gode ord.






a boy named sue - sad songs

http://media00.nrk.no/nrkno/telekom/0015f0f5_encc.wma

sing me all you're sad songs
tell me where you're hurt lies
i won't go
show me all you're pain, love
then it would be gone, gone



(kanskje ikke direkte tilknytning til innlegget, men nydelig sang, beklager om jeg har brukt den før)

Usaklig og saklig.

Det er onsdag, jeg har spist lunch og drikki te, og Heath Ledger er død.
Hva kan jeg si.. livet er brutalt.
Av og til skjer ting man ikke forventer skal skje.
Som at jeg tar på glødende varmt sølv og blir brendt på fingrene.
Jeg har blemmer på fingrene.
Dårlig sammenligning kanskje.
Døden til en pen, morsom mann, og mine brannblemmer på fingrene.
Men man kan ikke alltid sammenligne. Iblant må vi se ting i mindre perspektiv.

Som Sagavoll-perspektiv. Sagavoll er et fint sted.
og det er veldig lett å ikke tenke på ting som skjer utenfor skolen.
Så i den lille sagavollsammenheng så er mine brannblemmer vonde.
heter det egentlig brannblemmer? ildblemme? blemmer?
æsj, blemme er et ekkelt ord. jeg skal slutte å skrive blemme.


Håper du merka deg overskriften. Usaklig.


Denne sangen er til minne om Heath Ledger:
http://youtube.com/watch?v=wWV7LWyTFQM

Kvælmoskræsjbæsj

i dag kom jeg hjem etter å ha vært på nyttårsfestival i bergen siden jeg dro med natttoget 27. desember.
jeg har ikke sovet så mye at det gjør noe, jeg var trøtt, men humøret var bra.
det var godt å være hjemme.
etter å ha sett to episoder av grace anatomy. drikki to kopper te. spist et ostesmørbrød. setter jeg med på datan. går inn på facebook og oppdager at mange har lagt inn bilder fra sagavoll i jula. ettersom jeg er en slik person som alltid vil gjøre akkurat hva alle andre gjør,
fant jeg ut jeg også ville legge ut bilder.
lystig trykka jeg meg ut på skrivebordet for så å se etter mappa mi.
som vanlig brukte jeg litt tid på å finne den ettersom det ligger så mange ikoner der.
og nå kommer den spennende delen med denne historien.
min mappe var ikke der. jeg blei småhysterisk, men klarte å holde meg litt rolig.
trykka først på søk. der kom en mappe det stod gunhild på.
men hva i all verden? sagavoll-bildene tok ikke del i denne mappen. skrekken vokste.
jeg lette overalt. i søppelkassa. skrudde av datan. på igjen. ingen steder.

jeg har mista alle bildene jeg har tatt på sagavoll.

takk for meg.

Nirvana - something in the way
http://www.youtube.com/watch?v=Drv45pxauc0&NR=1