Det var en fin dag å være Gunhild på

Nå sitter jeg i vinduskarmen i min stue i Oslo, hører på Miles Davis som blander sine toner med vindens rop om oppmerksomhet utenfor og ser igjennom bildene fra gårdsdagens "megaparty"


---  nei, det stemmer ikke helt, men jeg hadde lyst til å skrive det forde. Jeg sitter ikke i vinduskarmen, men på sofakanten. I hodet mitt hørtes det veldig fint ut å sitte i vinduskarmen, høre på Miles Davis (jeg hører faktisk på Miles Davis, det var ikke en løgn), se på vinden og blogge. Men når jeg realiserte tanken min og satt meg i vinduskarmen var det ikke like idyllisk. Vinduskarmen var litt mindre enn en sittevinduskarm kan være, hvertfall når jeg skal sitte slik at jeg kan se ut, altså sidelengs. Altså var det ikke mye rom for å bruke armene, noe som er litt kjipt når jeg skal blogge. + at vinduet var kaldt og denne kulden blei overført til armen min.

Anyways.

Tenkte jeg kunne legge ut noen bilder fra gårdsdagen, da jeg hadde bursdag og fikk besøk av en stor håndfull av mine fine venner!

Jeg vil spesielt nevne den første gjesten som entret leiligheten min. Jeg blei helt fortumla, tårene pressa på og jeg ga Siril en stor klem. Omtrent et år siden sist hvor alle landene mellom Norge og Peru har holdt oss fra hverandre. For en overraskelse, jeg liker virkelig overraskelser.

Jeg liker resten av menneskene som kom og - nå skal du få se litt bilder:

Takk for at jeg fikk være sammen med dere fine i overgangen min mellom 21 og 22 år, og til alle dere som ikke var tilstede - jeg liker dere og!