Er det helsefarlig å gå fra en absolutt sosial langhelg til en tom leilighet?

NÅ er virkelig min Sagavolltid over. Ikke at jeg aldri vil vende tilbake, på ingen måte. Men nå har jeg tilsammen hatt et år som elev, et år som stipp, et fjorårstreff som elev og et fjorårstreff som stipp. Og det er vel det jeg skulle ha.
(utenom femårstreff osv).

Jeg er sliten. Og tom. Jeg har tømt meg.
Jeg har lytta mye. Og snakka mye. Jeg har ledd mye (støl i magen). Og løst mange gåter. Jeg har vært mange turer på Kiwi (les tre). Til og med klatra litt i klatreveggen med søte Sunniva.
Jeg har også fylt meg opp. Jeg er fylt med glede. Kjærlighet. Klemmer (så mange klemmer på så kort tid!). Gode ord.

For noen fantastiske mennesker som har vært rundt meg denna helga.
Fler ganger at jeg bare satt og så utover forsamlingen. En fin forsamling.

Jeg er imponert over underholdninga lørdag kveld. Min tidligere erfaring med fjorårstreffunderholdning er mindre god. Ofte at folk ikke gidder, mye annet å gjøre.
Nå er min erfaring med fjorårstreffunderholdning god. Flott sang og undervisning fra sykepleierstudenter. Markus og Torbjørn overraska meg med en herlig sang. Bergengjengen sang søte toner. osv.

Skjønner egentlig ikke hvorfor jeg prøver å beskrive. For igrun kan jeg bare si at helgen var ubeskrivelig.

Og til dere som ikke var der, men skulle vært der:
Dere er ikke glemt, men savnet!

Tok bare bilder med analogt kamera, derfor legger jeg heller ut noen fra i fjor.





















Nå lytter jeg til Kings of Convenience. Klokka er bare 19:59, men senga roper. Det kommer ikke til å bli en meget sen aften.
I morra ser dagen fin ut igrun. Silje og jeg blei så inspirert av årets KID-kull som driver redesign, at vi skal stikke på Uff og se om vi finner noe lekkert vi kan sy om. Så kommer Veronica til meg på middag. Men før dette skal psykologiboka og jeg tilbringe noen timer sammen.