Hyllest.

Dette blogginlegget er en hyllest til dere som sniker dere inn på bloggen min uten at jeg 1. ikke kjenner dere, eller 2. at jeg rett og slett bare ikke vet at du er en leser.

To opplevelser på volleyballtreffet ga meg lysten til å legge ut dette innlegget:

1. Jeg sitter inne i den store flotte gymsalen og ser på noen randoms spille volleyballkamp, da ei jente (som jeg har sett før) gir meg komplimang for min grønnrutete skjorte.
Hun nevner også at hun har lyst på en med lik form bare i gul flanell (det har selvfølgelig ikke noe saklighet i dette bloginnlegget, men det hørtes jo ut som en tøff skjorte).
Så kommer denne jenta, Randi (som jeg tror du heter), med en innrømmelse.
Hun innrømmer at hun til stadighet er inne på bloggen min, og skryter av den.
Jeg blei veldig positivt overraska!
Fler av innleggene jeg har lagt ut har bare blitt kommenert av mor eller søstre,
og jeg har gitt litt opp håpet at jeg har noen faste lesere utenfor slekta.
Randi (som jeg tror du heter) kommenterer også at jeg ikke har lagt ut innlegg på litt for lenge!
Det virker som hun har god oversikt, og jeg blir fornøyd.
Dette innlegget er en hyllest til blant annet deg! :)

2. Da jeg kommer ut av gymsalen får jeg et lite utløp for min glede og forteller noen elever som står der hendelsen som akkurat skjedde.
Da tar Karen til ordet og sier hun også sniker seg inn på bloggen min iblant!
Altså: en hyllest til deg også, Karen!

Hurra!

Siden disse to opplevelsene skjedde på volleyballtreffet,
og siden det er hyggelig med illustrasjon,
velger jeg å legge ut et bilde jeg tok på volleyballtreffet i år.

Som en oppsummering:
takk til dere som smugleser,
jeg setter pris på hver og en av dere.
Men føl dere frie til å legge igjen en kommentar,
selv om dere da ikke lenger kan kalles smuglesere.