I fell in love with the place

Uganda

For ca en uke siden returnerte jeg fra Uganda
(ikke bare jeg, men også 10 andre sagavoll-kids) .
Nå, natt til langfredag, følte jeg det var på tide å skrive litt om turen.

Jeg har møtt mange, og måtte snakke mye om den..og har merka jeg på en måte har gått litt lei av det. Skjønner at folk vil høre, på en måte. Noen ganger lurer jeg litt på om de spørr for å være hyggelige.
Det er ikke nødvendig. Om det er noe jeg vil fortelle, så sier jeg det.
Og det er jo selvsagt hyggelig å fortelle noe av det man har opplevd.
Hvartfall når opplevelsene foregikk i Afrika, et sted på andre sida av jordkloden.
Tingen som gjør meg sliten, er antagelig at det er så uendelig mye jeg kunne sagt. Jeg har opplevd mye mer enn jeg hadde planlagt. Crap

Torsdag kveld dro vi (og ikke bli redd nå for at jeg skal gå igjennom alle dagene detaljert. merka jeg måtte skrive dette, for ble nesten litt redd sjøl for at jeg kom til å gjøre det .. men det skal jeg ikke).
Torsdag kveld (var vel strengt talt natt til fredag) dro vi fra Sagavoll til Torp. Fra Torp dro vi til Amsterdam. Et skritt vekk fra kulda, utenom at amsterdam ekke så mye varmere akkurat.
Fra Amsterdam dro vi til Entebbe i Uganda i Afrika. Det var fredag kveld da vi kom fram. Fra Entebbe dro vi til Kampala hovedstaden. Og jeg kan ikke unngå å nevne lukta som slo mot oss da vi vandret ut av flyet på flyplassen i Uganda. (jeg som ikke er så reisevant syns hvartfall det var en opplevelse.)
Det var som om vi gikk rett inn i en regnskog. Lufta var så spesiell, varm, litt klam, tett.. men dette er ikke negativt. Det var veldig behagelig.
Da vi kjørte taxi bortover mot Kampala satt vi en hel time og beundra alt vi så ute. Alle husa. Ligna litt på garasjer mye av de. Og mange frisører. Og små butikker. Mye piggtråd.

Lørdag fikk vi omvisning i Kampala, var å spiste Matokhe (husker ikke helt hvordan det skrives) og kylling. Rar mat.


Vi var også på marked og prøvde å prute.
Også bada vi. På Sheraton hotell. Det hotellet som de er på i The Last King of Scotland.
Vi bada og så blei det kaldt. Sola blei borte bak det store alt for fine hotellet.

Jeg husker hvordan jeg tenkte etter denne første lørdagen at jeg følte jeg hadde opplevde kjempemasse. Skjønte ikke det var mulig vi bare hadde vært der en dag. Men da visste jeg lite om hva vi hadde i vente.

søndag drar vi på et barnehjem. Bring Children From Streets. Barnehjem og skole. Også var vi på møte der. Lederne begynte og danse. Sånn hoftedans.

Og barna ropte og tok helt av. Kjempe!
Vi lekte med barna. Og spilte fotball med dem. Vi vant . . men de var yngre da, de kan skylde på det. om de vil.

vi blei kalt mzongos overalt. og vinka til. da vi satt i bilen..og følte oss som kjendiser som vendte tilbake til hjemlandet sitt. til og med voksne vinka til oss. de var nok ikke så vant med å se hvite.

vi spiste ute. jeg husker ikke hvor, men jeg husker vi gikk på kafé. kafé pap.
det blei vår stamkafé. veldig koslig.
om det ikke var noen ledig bor ute en dag blei vi sittende på fortauskanten å vente.
generelt i uganda møtte vi på meget få hvite mennesker, men kafé pap var et av de stedene de vanka.
jeg vil ikke si det var noe vi søkte, et hvit miljø. jeg storkoste meg blant afrikanerne.
men kaféen var fin. og de hadde god mat.


jeg har blitt litt sporty i løpet av denne turen.
vi hadde to flotte mennesker med oss hele turen. to norske jenter på rundt 20 år.
kristin og margrethe het de. (link til kristin sin blog på sidelinja)
de jobba for chrisc på strømmestiftelseskontoret. så vi var med dem på chrisctreninger.
to stk.
det var gøy.

snakka med mange bra folk. først på en skole på mandag. meget fin skole.
men alikavel ikke så fin. hvartfall ikke om vi skal sammenligne med norge, men det er streng talt ikke mulig. doen deres var selvsagt hull i bakken.

og de hadde en fotball (ca) fordelt på mange tusen elever.
trist!
de hadde ikke vært borti volleyballer. visste ikke hva det var.

jeg kjøpte meg chrisc t-skjorte og følte meg kul!

det gjorde også karoline og thomas.

visste du at ... afrikanske jenter som går på skole ikke får vokse ut håret sitt før de er 18 år?


vi spiste lunch i kantina på skolen dems. spiste sånn maismelstappe og bønner. med fringrene.
prøvde å mingle oss med de som gikk på skolen. litt vanskelig noen steder. men satt sammen med ei. de hadde lang skoledag. fra 7 til 4-5 tida.

tirsdag skulle vi ha rundt 20 barn på ugandas nest fineste fotballbane. den var fin.
men ca lik den vi har ved ungdomsskolen i trøgstad.
det kom omkring 100 barn. 4-20 år. bra spenn. blei mye lek og lite trening.
og lite snakk for min del hvartfall.
noen blei spørt om nummere, og måtte gi fra seg mailadressen.
ikke at det var noen katastrofe, da.

(nå blei det litt sånn hver eneste dag,jeg mister motivasjonen til å blogge og veldig å frigjøre meg sjøl litt)

men på onsdag må jeg fortelle om for da var vi på barnehage. verdens beste. dame som hadde begynt å ta imot barn så de kunne være der istedet for å gå mange mil med mødrene på markedet der de jobba hver dag. snille dama. og og fire ansatte hadde ansvar for 40-60 barn som kom dit hver dag!

og vi lekte med ungene og de var helt fantastiske. de kasta leker på oss fra innafor rekkverket på verandaen de sto på, og de lo!

og de var ikke kilne under føttene i det hele tatt. men mange andre steder.
de var nydelige.


var på markedet en dag. meg, elisabeth, sofia og kristin. sykt. svært marked.

menn græbba armene våre og sa "this is my size" og "i like this one".
og de glodde. noe innmarri.

og vi hadde lage gode kvelder på ywca-hotellet der vi tilbrakte alle
utenom tre netter. skreiv dagbok. så på utsikten.

knall utsikt over kampala. masse lys. blant annet en opplyst moské.


også en dag. dagen elisabeth, sofia og meg hadde vært på markedet og satt på ywca og drakk brus, kom en liten gutt bort til oss.
han het isak og var den kuleste gutten!
jeg lærte han å si peace.

isak er rå

en kveld som vi besøkte en familie fikk vi en høne i gave. takk for at vi kom gave.

men vi ga dem en høne i takk for at vi fikk komme gave.

slik slapp vi ekstra bagasje.

jeg og martin snakka med en gutt som het fred en av de første kveldene. han var kul. var flink i engelsk. foreldrene hans var døde og han bodde ute under en trapp el.lignende. vi snakka mye med han.
jeg sa jeg skulle be for han. og det gjør jeg!
han sa han ikke hadde råd til å gå på skole. og vi sa vi ikke kunne gi han penger.
da ville alle de andre barna (var veldig mange gatebarn) også komme å ville ha penger av oss.


vi var også på safari. og så mange fine dyr. skal innrømme safarien ikke er den delen av turen som har mest ting å fortelle fra. men vi så to løver da. etter lang leting. en med en antilope i munnen.


vi så også mange antiloger.
og bøffler. og vortesvin.
og flodhester. på båtsafari. var på båtsafari i to timer. og jeg tok et bilde av en flodhest som gjespa. svært gap.

også spørte jeg noen hvordan de ville sett ut i munnen på den.
jeg har nå kåret jostein til vinneren! gratulerer


vi besøkte evkvator og tok litt bilder. føltes ikke så stort å være der, men det var jo kult da.

karoline og meg posa inni den søte ekvatorsirkelen. (den var egentlig ikke så søt, det var bare noe jeg fikk lyst til å skrive nå)


og så, etter å ha opplevd mikrofinansbank og masse mer kul natur og en halv dag til på sheraton

og sitte på på en bodaboda (motorsykkeltaxi)
..så dro vi hjem


jeg har opplevd en sinnsykt annen verden. dette blogginnlegget ble veldig saklig (på en måte), men skal komme med litt mer tanker rundt turen seinere.