Hendelse:
Radioen spiller en sang, den er ikke noe bra, men vokalen høres litt kjent ut så jeg blir intressert.. når sangen er ferdig sier dama (eller mannen, det har jeg ikke mulighet til å huske) "Dette var Kings of Leon med Use Somebody". Oiiii, tenker Gunhild. Dette var da ikke likt i det hele tatt. Kings of Leon er en artist jeg har satt høyt på lista mi, med sanger som Milk, Red Morning Light og Happy Alone. Sanger som er sære, fengende og veldig god rytme. Hvordan klarer et slikt band og skape musikk som Use Somebody?!
De første gangene jeg hørte sangen tenkte jeg det var greit, det må jo være kjedelig for bandet og hele tida produsere lik type musikk, og de er selvsagt ikke de eneste som har beveget seg i sjangerene. Men etter å ha hørt sangen noen ganger gikk jeg fryktelig lei. Nå får jeg bare skru av radioen og sette på en av de eldre sangene.
Og slik er vel livet, kommersielt, alle skal kunne like alt.
I tilleg til at band og artister ikke helt skjønner når de bør gi seg. Grenn Day. Big Bang. U2.
La oss bare bevare minnene!

