Det var en fin dag å være Gunhild på

Nå sitter jeg i vinduskarmen i min stue i Oslo, hører på Miles Davis som blander sine toner med vindens rop om oppmerksomhet utenfor og ser igjennom bildene fra gårdsdagens "megaparty"


---  nei, det stemmer ikke helt, men jeg hadde lyst til å skrive det forde. Jeg sitter ikke i vinduskarmen, men på sofakanten. I hodet mitt hørtes det veldig fint ut å sitte i vinduskarmen, høre på Miles Davis (jeg hører faktisk på Miles Davis, det var ikke en løgn), se på vinden og blogge. Men når jeg realiserte tanken min og satt meg i vinduskarmen var det ikke like idyllisk. Vinduskarmen var litt mindre enn en sittevinduskarm kan være, hvertfall når jeg skal sitte slik at jeg kan se ut, altså sidelengs. Altså var det ikke mye rom for å bruke armene, noe som er litt kjipt når jeg skal blogge. + at vinduet var kaldt og denne kulden blei overført til armen min.

Anyways.

Tenkte jeg kunne legge ut noen bilder fra gårdsdagen, da jeg hadde bursdag og fikk besøk av en stor håndfull av mine fine venner!

Jeg vil spesielt nevne den første gjesten som entret leiligheten min. Jeg blei helt fortumla, tårene pressa på og jeg ga Siril en stor klem. Omtrent et år siden sist hvor alle landene mellom Norge og Peru har holdt oss fra hverandre. For en overraskelse, jeg liker virkelig overraskelser.

Jeg liker resten av menneskene som kom og - nå skal du få se litt bilder:

Takk for at jeg fikk være sammen med dere fine i overgangen min mellom 21 og 22 år, og til alle dere som ikke var tilstede - jeg liker dere og!

Vi har sluppet fri som fuglen fra fuglefangerens snare.

Snaren er revet i stykker, og vi har sluppet fri. 

                                                                                                  Salme 124, 7

Ønskeliste

Dette innlegget er dedikert til de som allerede har planlagt å gi meg bursdagsgave - som mamma og sånt! Om du ikke er innenfor denne kategorien kan du se bort i fra punktene nedenfor.
Innlegget er på ingen måte ment som: gi-meg-gave, og heller ikke gi-meg-en-av-disse-tingene-eller-bare-glem-det, jeg bare tenkte det var greit å opplyse om nødvendigheter (og unødvendigheter) jeg har tenkt på at hadde vært hyggelig å fått. Og desutten elsker jeg lister!

Sykkelbjelle
Termokopp - tett!
Fine / gode / morsomme bøker
LP spiller :)
Fred i verden !
Kjeler og sånt (ikke den minste typen)
Et lite penal
Gode filmer
Bakebolle
Noe du har tegna/laga
Kubbelys og sånt
Te
Kafé-besøk med deg
Sånn metallting til å sette på kokeplata
En klem
Blanke lerret
Malte lerret
En brent cd / en spotify liste med din musikk
Kokebok
Sol
God brødkniv
En kake

Værsågod, hør på denne du!

BLI MED TIL EIKA

Bestefar viser deg her Eika. 

I Eika er det en åpning. 

Om du går gjennom åpningen kommer du inn i en liten verden.

En liten verden som har blitt til

gjennom hundre år.

Kanskje det bare er barndomsminnene..

jeg velger å tro Eika er noe helt for seg selv.

Kom. Opplev den

Tanker tilbake

En tanke slo meg når jeg bladde meg gjennom bloggene til kjente og ukjente: Kanskje jeg skal legge ut et innlegg selv.
Jeg kommer aldri til å bli så "stor" som Voe, men det er da på ingen måte noe jeg strekker meg etter. Vi hadde forsåvidt en diskusjon om Voe og andre kjente bloggere en lunch her om dagen. Jeg mente ho er kjent fordi ho er pen og tar mye fine bilder av seg selv og vennene sine. Noen var enige, noen andre mente Voe var veldig reflektert og skreiv mye viktig. Dette skal ikke bli et blogginnlegg om Voe, men jeg må legge til at jeg var innom bloggen hennes i stad og joda, var noe reflekterte tanker, skal innrømme det. Kommentarene på innlegga er en helt annen diskusjon. Haha! 1000 kommentarer der det står du er pen og fine bilder (bekreftet det noen av mine fordommer?)
Jeg er hjemme nå. Altså sitter jeg på den gamle dataen som har stått her i mange år. Da merker jeg det er på sin plass og legge ut litt bilder!

Anneli og Camilla og den stakkars utsatte bamsen på grunnkurs! Vi hadde veldig mye å gjøre på skolen da, for å si det sånn!

17 mai for mange år sida.

Veronica og meg på en hyttetur!

Ann Kristin og Gunhild skulle gå til Askim. Men askimveien peker i motsatt retning av der vi går(selvsagt er dette er lureskilt som ikke viser vei til askim kommune, men askimveien)
Andreas og meg hadde fotosession når jeg besøke han på Bjerkly.

Maria og meg hadde også fotosession (nei, det var ikke sånn vi gikk kledd til vanlig i 2005).

Hanna dagen før sin konfirmasjon.

Og Susanne, da!
SE HVEM SOM KOM TIL PUBEN I TRØGSTAD!




Takk for meg, ønsker deg en vakker søndag

Hva er virkelighet for deg?

når mennesket definerer ein situasjon som verkeleg, så er den verkeleg i sine konsekvensar

                                                                                                                                           Thomas 1928 i Charon 1992 i Hutchinson 2003

Når lesesalens normer blir brutt

Jeg liker det, når ting som ikke skal skje skjer. 

Når noen har glemt å skru av lyden på mobiltelefonen for så å forlate lesesalen. Ingen våger å rote i sakene til jenta for å skru den av og latter popper frem rundt i lesesalen. Jenta kommer inn, folk ler enda litt mer og for å bryte normene ennå litt til sier jenta klart og tydelig, med en lattermild (og litt flau) stemme: "ja, det var min telefon, nå kan dere lese videre". En ganske lystig melodi på telefonen var det og. 

Jeg liker det når sånt skjer. Takk, du gjorde dagen min!