Regn ga meg våte bukser og vått hår ute. 

Chairlift gir meg gla' sangen Bruises inne.

Og nå skal jeg lage grønnsakssuppe!

 - så roter jeg frem et fint bilde nå også, denne ganger av min onkel og tante! 

Lyden av lesesalen

Rett inn i ørene føres lave toner fra Sonic Youth. På høyre side høres sukk. På venstre side ivrig blaing. En eldre mann tar på seg jakka - nå er det nok tenker nok han. Det tenker jeg og, men jeg vet at det ikke er nok. Klokka er jo bare 13:41. Det blir feil å si at dagen nottopp har begynt, som jeg prøvde meg på før jeg strøyk det ut igjen... men den er hvertfall ikke over ennå. 

Jeg koser meg litt da. Tror det er litt guffent ute, da er det godt å bare være inne. Labber i sokkene og henter meg en kopp te, mm! Leter frem et fint bilde å legge ut på innlegget.

Hva jeg egentlig holder på med på lesesalen, tenker du? Eksamen. Hjemmeeksamen. Tore Berg er midtpunktet. Vi blir bedre venner for hver dag som går, men det er en lang prosess. 

Glede er...

..når det står to små jenter i bakgårdssola og synger: Jesus har oppstått, halleluja! Han lever, han lever, han lever! 

Og for en god klang det er i bakgården! Jeg fikk frysninger på kroppen, nydelig! 

til ettertanke

Uttalt av en gjest på Maritakaféen:

Jeg vil ikke at folk skal ha medynk med meg, men forståelse. 

Vent.

Bi på Herren, vær ved godt mot.

Han vil alltid lede din fot.

Bare be til Herren, din Far.

Vær oppriktig og du får svar.

Evig lovet være hans navn.

Han som er til synderes gavn.

La ei sorg i hjertet slå rot.

Bi på Herren, vær ved godt mot.

hva om vi var papegøyer alle sammen?

...eller dinosaurer

som hoppa på trampoline istedet for å kommunisere med hverandre

hvordan ville verden da sett ut?

KAMELON-MANNEN!

Det er en vakker vårdag. To barn er ute å leker med frisbee. På deres vei går de forbi et stort, hvitt hus. Gutten forteller jenta at det store, hvite huset er et hjem for psykisk syke. Huset virker gammelt. Jenta ser for seg alt som tidligere kan ha skjedd der inne. Jenta grøsser. 

Huset er fort glemt. De to vennene løper oppover fjellet. De kaster frisbeen mellom seg og nyter solen og livets glade dager. På veien ned fra fjellet stopper gutten og peker forann seg. Han sier ingenting. Bare peker. En skikkelse beveger seg bortover i skogen. Han befinner seg langt utenfor noen sti. Vennene blir stående å observere han et øyeblikk. Han er langt fra dem, kanskje hundre og femti meter. Men alikevel merker de hans tomme blikk, hans langsomme bevegelser. Gutten bemerker det og jenta bekrefter. Noe er ikke riktig. 

Barna fortsetter på veien ned og forsøker i sitt sinn å glemme hva de akkurat har sett. Men det er ikke til å unngå. Med jevne mellomrom ser barna over skuldrene sine for å holde oversikt over hvor denne mannen er. Jenta vil gjerne fortsette avstandsforholdet. Barna blir stående å stirre etter han. De glemmer hva de har lært i oppdragelsen om ikke å stirre og peke på fremmede menn. Han er jo borte. Hvordan kan en mann bare forvinne, undrer jenta. 

Etter en stund kommer han igjen til syne og de fortsetter smått sin vandring. Gutten oppdager en ung dame med hund jogge innover skogen. Hun beveger seg mot der de sist så mannen. Men nå har han forsvunnet igjen. Hjertene deres fyker opp. De vil advare damen. Hun er for langt vekk. For nærme mannen. Jenta frykter det verste. De to vennene blir stående å se vekselsvis på hverandre og på området damen nå har jogget inn i. Område mannen beveget seg mot. Et område de ikke kan se. Med ett høres et skrik. Jente vil ikke mer. Hun begynner å småløpe ned bakken og gutten følger etter, men holder fremdeles blikket opp mot skogen. Gutten forsøker å signalisere til jenta at han kommer mot dem. Jenta ser opp og idet hun gjør det faller noen steiner ved føttene hennes. Mannen er nærme nå. Fort. Ned. Barna kom seg hjem uten å behøve å møte mannens øyne. Men jenta konstanterer at i dag har de møtt kamelon-mannen. 

(fortellingen er bygget på en sann historie)

Det er en tid for alt

Alt har sin faste tid,

  alt som skjer under himmelen, har sin tid...

                                                            forkynneren 3,1

en tid til å male egg

en tid til å...

en tid til å spise påskeegg

en tid til å sove

en tid til frokost

en tid til å spille

en tid til å bjeffe

en tid til å blomstre

en tid til å heise flagg!

Det er påskemorgen - gjenfødelsens tid.

I dag er våren kommet til jorden.

Jeg stiger inn i det nye livet...

    jeg må løpe -

    over vollene,

    ut i skogene,

    langsmed elvene,

    under fossene,

    opp i fjellene,

    inn i kildene...

Jeg vil møte våren.

Det siste stykket går jeg langsomt, 

trekker pusten og faller til ro.

    Da ser jeg Ham...

    ved den store steinen

    der kildene har sitt utspring.

    Han har sett meg... forlengst.

Nå kommer Han meg i møte.

    Han smiler...

Jeg tenker: Du slet tungt her om dagen.

    Du måtte langt ned, 

for vinterens frost og mørke lå over landet

    og telen satt dypt i marken.

I dag stråler Hans øyne,

for isen er smeltet bort

og kildene er igjen åpne.

Det var godt du kom hit, 

jeg har ventet på deg.

    Drikk, sier Han.

    Jeg drikker...

for i dag er Våren kommet til jorden!

                          Jan Petter Bratsberg, 2002

Krav om å ta føreprøven jevnlig?

Min påstand er at vi som mennesker glemmer fort. Vi sitter å pugger før en prøve, og etterpå husker vi kanskje sånn 60%.

Susanne, min minstesøster leser til førerprøven nå. Og i stad kom jeg med forslaget om at alle bilister bør bli innkalt til å ta denne prøven med jevne mellomrom, slik at man får friska opp og blir oppdatert på nye regler. Mitt forslag er hvert 5. år. Ja, det høres litt ofte ut, men det er trafikken jeg snakker om. Og trafikken er skummel!

Susanne hadde en åpen luke på dataen som var inne på føreprøven: prove.no. Jeg tenkte "hvorfor ikke?!" og fyrte løs. Det skal sies at min motivasjon var minimal og ikke alle svaralternativer blei lest. Facebook brukte også litt av min tid mens jeg holdt på med den. Jeg syns også det var en del tullespørsmål med dårlige svaralternativer, der jeg ikke kunne forstå at den de mente var riktig faktisk var det. Men dette er ikke gode nok unnskyldninger for resultatet. Når jeg selv tok prøven for omtrent fire år sida klarte jeg det akkurat. Det kan jeg på ingen måte si at jeg gjorde i dag:

Prøv det selv da vel: http://www.prove.no/test/prepare/teoriprove_for_bil

...og fortell meg gjerne hvordan det gikk?

Og hva syns du, skal vi ha en slik prøve en gang innimellom?

......mamma er gravid!!!!