Søndag kveld.

Jeg har i dag vært hos tante Helga og onkel Svein i Bø.
Spist søndagsmiddag.
I dag har jeg spist to søndagsmiddager. + to desserter. Nam!
Jeg har trent i dag.
Jogga nesten en halvtime i strekk.
Trente styrke etterpå.
Nå - Gullbring. Aleine. Venter på mine venner. Switch. Damien Rice på ørene. "Don't know what i'm doing this for."
Folk vandrer rundt. Sitter. Ler. Koser seg. Noen små gutter sitter på et bord litt lenger borte med cola og godteri. De er nok den kule gjengen. Skal se på kule snowboardfilmen.
Jeg skal se på den kule snowboardfilmen. Jeg er kul.
Jeg føler meg litt stressa. Jeg aner ikke hvorfor.
Kinoen starter om 25 mintutter. Det er få folk her og antagelig mange ledige plasser igjen.
Hallo, det er jo Bø.
"So it's not hard to fall, when you float like a canonball"
Jeg har det fint.
Takk for meg.

A Boy Named Sue - Heard this Laughter

Utdanning. Rett og slett.

De siste dagene har jeg tenkt litt ekstra mye over hva jeg skal bedrive senere i livet mitt. Jeg vet ikke helt hvorfor de tankene har kommet til meg akkurat nå, men de har gjort det. Kanskje fordi jeg har ferie og for en gang skyld tar meg tid til å tenke på sånt.
Anyways.
"Hva skal du gjøre neste år, Gunhild?"
"Of... jeg veit ikke jeg asså. Hadde vært gøy å gå på noe med foto.. eller illustrasjon."
Slik en samtale vil jeg tørre å påstå jeg har hatt opptil flere ganger. De siste ukene har jeg kanskje lagt på en setning om at det hadde vært gøy å jobbe med mennesker. Gjerne noen med psykiske skader.
Merk: "hadde vært gøy". Virker ikke akkurat som jeg har så særlig tro på at jeg vil klare det.
Eller at jeg ikke engang gidder å tenke vidre på det,
derfor sier jeg vet ikke. For fotograf kan jeg da umulig bli.
Det er bare en fjern drøm jeg har. Liksom.
Noe av tankene jeg sitter igjen med etter å ha snakka med min mor i går kveld, er at det er viktig å tørre litt.
Tørre å flytte seg utenfor de grensene man føler man egentlig vil holde seg innafor.
Slik som meg har tenkt på at jeg vil bo i Oslo. Veldig greit. Der finner jeg jo alt av studieplasser.
Så plutselig dukker det opp et sted i nord-norge. Ungdom i oppdrag Nordtun.
Artwam (art with a mission) : "Vi vil se kunst, illustrasjoner og design brukt til å kommunisere Guds hjerte, og gjennom det påvirke lokal samfunnet, nasjonen og verden."
Spennende? Jeg syns hvartfall det!
Men det er så langt vekk.

Moralen i dette innlegget: Tørr å prøv på drømmen din! på en måte..

Tiger Army - Ghostfire

Store tanker.

En dag skal Jesus komme tilbake.
Vi har fått vite fler ting som skal skje før denne tid, men etter hva jeg har skjønt er disse tingene godt igang.
Mennesker vil forsvinne fra jorda. Vil jeg forsvinne? Har jeg riktig tro?
Hvem av vennene mine vil forsvinne?
Tenk å komme hjem en gang, sette på tven og se det er en ekstrasending. På ekstrasendingen snakker nyhetsmannen om at 200 mennesker sporløst har forsvunnet.
Skremmende? Jeg blir skremt.
Merker jeg får en litt vond følelse inne i meg av å tenke på disse tinga.
Burde egentlig bare se fram til det. Til himmelen. Paradis.
Hva er paradis? Vanskelig, nærmere umulig, å vite.
Om vi ser bortifra beskrivelsene vi har fått fra bibelen.
Hvorfor skal vi se bortfra det? Dumt av meg å si.

Det er ikke sikkert at du som leser detta tror på Gud i det hele tatt.
Men hvorfor ikke? Hva taper du?
Om jeg hadde nå valgt å ikke tro, da er det stor sannsynlighet for at jeg hadde tapt evig liv.
Du som ikke tror taper.. neimen. Tingen er visst at du vinner.
Okei, denna bloggen var ikke ment for å vende om noen. I det hele tatt.
Er ikke sikkert det jeg har skrivd om er store tanker heller. .. litt så.

Takk for meg.

Shawn McDonald - Take My Hand

Kveldstanker.

Det var like før jeg kalte dette innlegget for "hjemme. igjen.". Men så kom jeg med ett på at jeg hadde blogga noe lignende før. Heldigvis. Ville vært lite flaut da.
Som du forsto er jeg altså hjemme. igjen.
Det er ikke bare bare å være hjemme.
Tankene detter lett til Sagavoll. Samtalene faller lett over på Sagavoll.
Sagavoll er ikke bare en skole. Det er en livstil.
Som varer over 9 månder.
Nesten 2 av disse måndene har gått. Det er lett å allerede nå tenke at tida går alt for fort.
Og hvorfor i all verden skal vi ha ferie? er spørsmålet som lett blir tenkt på en dag som dette som alle forlater skolen.
Ca 17.26 i dag kom jeg inn i huset. Gikk gjennom gangene. Gjennom kjøkkenet. Bladde fort igjennom lokalavisa. Lo litt av sakene. Gikk inn i stua. Satt med i sofaen. Det var godt å være hjemme.
Hvile. Det er stikkordet for denna uka.
I natt sov jeg fire timer. I gjennomsnitt sover jeg vel seks timer per natt.
Of, nå fikk jeg en pause fra skrivinga og innså at dette er totalt uintressant å lese.

Utfordring til deg som leser detta.
Ta med deg et papirstykke og en penn, gå ut i naturen, i skogen.
Sett den under et tre eller lignende.
Skriv ned akkurat det som faller deg inn.
Det kjenner godt! Jeg lover deg..
Hvis du er så heldig å ha skog rundt deg, da. Har hørt rykter som at det er noen folkeslag som ikke har det.

Forøvrig er livet fint!






Ane Brun - A Temporary Dive