på tur med beisted.

for en flott fredag å gå tur med Benjamin på. en fredag i trøgstad. 

,

vi går til eika.  

vi lokker på kua. !KOM KUA! 

men kua vil ikke. 

høst på søtland gård, det er noe av det bedre.

"benjamin, still deg forann her så kan jeg ta et fint bilde!"

 dumme hund.

pappa har bursdag i dag, han. det er jo derfor jeg dro til trøgstad. her er han! 

"kom Benjamin, så tar vi et bilde sammen. ...er selvutløsern på nå?" 

nå drikker jeg te på kontoret til far og sjekker ut dissa folka som skal spille på sub sceene i morra - deilig.

snart kommer mine søstre og svigerbror hjem også, da blir det fest!

jobber med en ekspertgrad i trikkespor-fall

Hei mamma.

Her kommer en oppdatering.
Til deg som leser dette som ikke er min mamma så kan oppdateringen være like mye til deg.
Jeg bare syns mamma fortjener å få en blogginnlegg, min mest trofaste leser.

Oslo.
21. september 2010.
20:57.
Soundtrack (mamma, det vil i denne sammenheng si musikken jeg hører på når jeg skriver): Local Natives.
Stemning: stille. kanskje litt for stille.

I dag har jeg hatt juss på skolen, det høres kanskje kult ut, eller vanskelig ut. Men det er helt greit, litt spennende og litt helt greit. Ikke så veldig vanskelig heller. Fin dag i dag. Starta dagen med å trene. Nei, vent, starta dagen med frokost på verandaen, det må tas med. Jeg prøver å bruke hver solstråle som treffer verandaen min, så godt det lar seg gjøre. Og i dag lot det seg gjøre. Det lot seg gjøre med pledd. Mmmm!

Hanna og meg lagde deilig middag, jeg legger ut linken til middagen så kan du, mamma, eller du som ikke er mamma, men som leser lage denne matretten en dag. Det skal sies at det er vegetar, men du - hvorfor spise kjøtt hver dag? Jeg føler meg mett ennå, og det er nå tre timer sida vi spise. Ja, det går ann å bli skikkelig mett uten kjøtt!
Jeg slår et slag for miljøet og for alle ressursene som kan bli spart om vi spiser mindre kjøtt. Da kan vi bruke de ressursene og lage mer mat - da blir det mer mat til de som ikke har så mye mat. Hvis vi skjønner at vi må dele med oss, da.
Her blei det mange utfordringer på en gang.
 hvertfall to.

uklart?
1.spis mindre kjøtt
2.del med de som ikke har like mye som deg

åja, linken, ja. her: http://www.matoppskrift.no/sider/oppskrift5954.asp
(vi spiste med ris til istedet for brød, det funka fett!)

her er vi, mamma, på verandaen min. gjør vanlige aktiviteter som å drikke te og blåse såpebobbler.

var det litt tynn oppdatering? vil du ha mer oppdatering - ring meg da vel!

<3 <3 <3
(dette skal forestille et hjerte, mamma, et liggende hjerte.)
(nei, vent.. det skal forestille tre hjerter)

sperre opp øynene.

jeg er kjempetrøtt! sånn veldig trøtt. og det er helt naturlig.
ja, for dette er ikke et av alle de innleggene der folk skriver om å sovne på lesesalen og i forelesningene
(skriver folk om slikt? nå blei jeg litt usikker. folk skriver kanskje bare det på facebook og koster ikke på seg å gå inn på bloggen for å informere om det der og når alle mine firehundreogtrettisju venner kan få det med seg på facebook. ga dette mening? jeg har starta innlegget med at jeg er kjempetrøtt, den innledninga kan vel unnskylde alt som tar form i innlegget, vil jeg mene.. !)
dette er et innlegg der jeg faktisk har lov til å være trøtt, klokken er faktisk tjuetretretti. Jeg har vært våken fjortenogenhalvtime. Da burde jeg være fornøyd med innsatsen.
"Så hvorfor legger du deg ikke da, Gunhild?", sitter du kanskje å tenker nå.
Jeg har svaret til deg. Og du kommer til å ha full medfølelse med meg når jeg røper det.
Jeg har bakt brød. Og nå står det i ovnen. Der ønsker brødet å stå en halvtime til.
"Men Gunhild, hvorfor kjøpte du ikke bare et brød?"
Jo, fordi at Eivind har sagt han ikke skal kjøpe brød i det hele tatt dette semesteret vi bor her i jacob aallsgate. Jeg satt det målet for meg i fjor, men sprakk. Nå skal jeg klare det.
Derfor må jeg sperre opp øynene, drikke te og håpe at det er en illusjon at det lukter veldig salt av brødet som koser deg i ovnen.


...og jeg kan ikke unngå å slenge meg på weheartit.com gjengen når jeg finner et så vakkert og deilig bilde til å illustrere innlegget mitt,

her er det jo ingen lys.

Jeg har lagt meg i feil ende av senga. Hodet peker den andre veien enn det vanligvis gjør. Det samme med føttene. Jeg tenkte det var en god idé! Det er et kjent faktum at forandring fryder. Omvendingen skjedde i natt, omkring klokka tre da jeg våkna å ikke fikk sove. Da snudde jeg hele kroppen rundt. Samme med dyna og pute. Ja, det var viktig og snu dyna og, slik at jeg slapp å varme opp en ny del av dyna. Jeg tror det hadde litt virkning, altså det å snu meg rundt.
Men nå er det kveld igjen og jeg ligger her og tenker jeg vil lese i "Vente, Blinke" som Gunnhild Øyehaug har skrivd. Og da kommer problemet til meg: nattlampa henger over føttene mine.

fin mor. fin kveld.

her ser du to jenter. ser du de? jentene er kledd i badetøy og håndkler. de løpet gjennom gresset mellom trærne mot vannet. jente som løper forann med blått håndkle er 59 år. jente som løper bak med rødt håndkle er 22 år. de løpet fordi det er kaldt. ikke en varm og lett sommerkveld. en kaldt, grå og våt sommerkveld. og deilig. regnet er iskaldt. men vannet derimot er bra.
etter noen minutter løper de tilbake til hytta hvor tørre klær, påsmurt mat og varm te venter. jente, 22 pakker seg inn i en dyne. og der kan mor og datter sitte, i sofaen, med levende lys, og konversere. og kjenne at livet er godt. after all.

Trollbundet?

Det er så merkelig. 

Jeg gråter aldri av filmer eller tv. 

Men denne gjengen. 

Denne gjengen gjør noe med meg.

Det skjer hver episode.

Og jeg vet det er planlagt. 

For det er på ca. samme tidspunkt. 

Sånn mot slutten av episoden.

Og det pleier ikke å være litt vått i øynene bare. 

Det er ofte at tårene renner. 

Og det er ikke sånn at jeg sammenligner dems liv med mitt så veldig. 

For det er jo ikke akkurat likt.

Men alikevel klarer dem det. 

Snik!