volda.

jeg er i volda! hos min gode venn anna. det er meget koslig. i går tok vi bilen og kjørte til stryn, til roset der hilde-caroline holder til, langt oppe og ute, det noen av oss vil kalle ødemarka. det var veldig fint der! jeg har aldri sett så mye fjell som jeg har gjort på den turen her før i mitt liv. glemte desverre minnekortet i datan hjemme, så disse minnene får jeg bevare i min hjerne, og mitt hjerte. jeg har hørt mange nye ord, selv om jeg har gått sammen med anna på sagavoll et halvt år, og hilde-caroline et. det dukker stadig opp nye ord som jeg ikke forstår noenting av. mest av hc igrun. er det noen som har interesse av å lese det her? jeg er ganske sliten og bare skriver.. kjørte bil hjem fra stryn og hit til volda, mye svinger. svinger hele tida. og det tok på. og når vi kom til volda ville ikke anna si hvor jeg skulle kjøre, så jeg måtte finne fram sjøl. det var igrun ganske gøy. jeg har ikke stort med retningsans, kjørte feil et par ganger, men plutselig var jeg på rett vei, og endte opp riktig! det var gøy.

jeg er forresten 2o år. noe som er litt rart, i den forstand at det ikke er rart. bare glidd over til en mer voksen alder der jeg har fler muligheter, men også mer ansvar. det er vel greit å være 20. høres litt bedre ut enn 19. 20 er fint!
Livet er fint. og jeg vil glede meg over hver dag jeg får!

datarock - fafafa

hjemme.

nå sitter jeg hjemme.
jeg savner skolen.
jeg savner alle, alle, menneskene jeg gikk der med.
det var et bra år.
faktisk et år for livet.
uvirkelig. at det er ferdig.

jeg har planer for høsten.
tom arne, inspektøren på sagavoll, kom til meg på lørdag.
han spørte om hva jeg skulle til høsten.
jeg var usikker.
"vil du være stipp på kid-linja til høsten?"
jeg var usikker. sa jeg skulle tenke på det.
på onsdag skreiv jeg under på kontrakt.
jeg skal være stipp på kid-linja på sagavoll til høsten.

i mellomtida skal jeg lese i årboka, gråte, se på sagavoll-dvden. glede meg til høsten.

Gåte - sjå attende

Endetiden.

Når skal vi lære å leve nå?
Ut fra egne erfaringer har jeg alt for lett å tippe tankene mine over på ting som har skjedd før, ting jeg skulle ønske hadde skjedd, eller ting jeg gleder meg til.
For et par dager siden tok jeg meg i å sitte å ha det gøy med masse av folka mine, og si jeg gleda meg til vi skulle henge i kveld (eller noe sånt). Poenget var hvartfall at det jeg gleda meg til kom ikke til å bli stort annerledes enn den situasjonen jeg var i der og da.
Tragisk.
Jeg liker ikke tenke tanken, hvartfall ikke skrive den ned. Men det er faktisk bare litt over 2 uker til vi skal dra.

I gangen henger det en lapp.
På lappen står det "dette skal vi gjøre før vi tar ferie".
Ferie? LOL
Jeg leser gjennom lappen og plutselig er året ferdig. I hodet mitt.
Det er en spesiell tid på skolen, og jeg fukuserer mer enn før på å være tilstede. Tilstede slik at tankene mine skal være på samme sted som kroppen min.
Jeg vil ikke si denna tida er trist. Det er tankene som er triste. Jeg har det helt fantastisk,
bedre enn på lenge.

Sagavoll er hjemmet mitt som jeg er veldig glad i. Tanken på at jeg aldri skal bo her mer skremmer meg.
Folka har jeg, men aldri mer stedet. Jeg misunner lærerne litt. litt.

Om en halvtime kommer Margrethe og henter Hedvig, Elisabeth og meg. Vi skal på kino i Bø. Nå kom jeg på at jeg må sende meld til ho å spørre om å komme ti min før. Vi må innom butikken og kjøre pizzafyll. Når vi kommer tilbake i kveld skal vi opp på hemsen å sove der. Vi tre. I stad begynte vi å lage pizza, lage bunnen, steika kjøttdeig og putta oppi pizzafyll. Gunhild er skeptisk til annet merke og merka det lukta spagettifyll. Det smakte også spagettifyll. Vi ville ikke ha spagettismak på pizzaen. Gunhild holdt sila og Elisabeth putta kjøttseig oppi. Gunhild skylte spagettien i krana. Triks! Hedvig så på. Vi fikk kjøttdeigen rein :) Jeg fikk svar fra Margrethe om at vi kunne dra ti minutter før. Vi skal kjøpe ekte pizzafyll. Som smaker pizzafyll og ingenting annet. Så skal vi se Gone Baby Gone.

Forrige uke var det forresten MYSA-uke. Vi samla inn 405 000. Hurra!

Dette ble en usammenhengende tekst. Men det er slik tankene mine er nå. Litt usammenhengene.

iron and wine - jezebel

Blog.

Nå skal jeg gå å leke.
Har ikke tid til å blogge.
Har aldri tid til å blogge.
Hilde Caroline skal ha datan etter meg. visst. saklig.
Vi skal leke!
Jeg skal komme sterkere tilbake senere.

Fred ut..

Kurt Nilsen - Smell the Roses

I fell in love with the place

Uganda

For ca en uke siden returnerte jeg fra Uganda
(ikke bare jeg, men også 10 andre sagavoll-kids) .
Nå, natt til langfredag, følte jeg det var på tide å skrive litt om turen.

Jeg har møtt mange, og måtte snakke mye om den..og har merka jeg på en måte har gått litt lei av det. Skjønner at folk vil høre, på en måte. Noen ganger lurer jeg litt på om de spørr for å være hyggelige.
Det er ikke nødvendig. Om det er noe jeg vil fortelle, så sier jeg det.
Og det er jo selvsagt hyggelig å fortelle noe av det man har opplevd.
Hvartfall når opplevelsene foregikk i Afrika, et sted på andre sida av jordkloden.
Tingen som gjør meg sliten, er antagelig at det er så uendelig mye jeg kunne sagt. Jeg har opplevd mye mer enn jeg hadde planlagt. Crap

Torsdag kveld dro vi (og ikke bli redd nå for at jeg skal gå igjennom alle dagene detaljert. merka jeg måtte skrive dette, for ble nesten litt redd sjøl for at jeg kom til å gjøre det .. men det skal jeg ikke).
Torsdag kveld (var vel strengt talt natt til fredag) dro vi fra Sagavoll til Torp. Fra Torp dro vi til Amsterdam. Et skritt vekk fra kulda, utenom at amsterdam ekke så mye varmere akkurat.
Fra Amsterdam dro vi til Entebbe i Uganda i Afrika. Det var fredag kveld da vi kom fram. Fra Entebbe dro vi til Kampala hovedstaden. Og jeg kan ikke unngå å nevne lukta som slo mot oss da vi vandret ut av flyet på flyplassen i Uganda. (jeg som ikke er så reisevant syns hvartfall det var en opplevelse.)
Det var som om vi gikk rett inn i en regnskog. Lufta var så spesiell, varm, litt klam, tett.. men dette er ikke negativt. Det var veldig behagelig.
Da vi kjørte taxi bortover mot Kampala satt vi en hel time og beundra alt vi så ute. Alle husa. Ligna litt på garasjer mye av de. Og mange frisører. Og små butikker. Mye piggtråd.

Lørdag fikk vi omvisning i Kampala, var å spiste Matokhe (husker ikke helt hvordan det skrives) og kylling. Rar mat.


Vi var også på marked og prøvde å prute.
Også bada vi. På Sheraton hotell. Det hotellet som de er på i The Last King of Scotland.
Vi bada og så blei det kaldt. Sola blei borte bak det store alt for fine hotellet.

Jeg husker hvordan jeg tenkte etter denne første lørdagen at jeg følte jeg hadde opplevde kjempemasse. Skjønte ikke det var mulig vi bare hadde vært der en dag. Men da visste jeg lite om hva vi hadde i vente.

søndag drar vi på et barnehjem. Bring Children From Streets. Barnehjem og skole. Også var vi på møte der. Lederne begynte og danse. Sånn hoftedans.

Og barna ropte og tok helt av. Kjempe!
Vi lekte med barna. Og spilte fotball med dem. Vi vant . . men de var yngre da, de kan skylde på det. om de vil.

vi blei kalt mzongos overalt. og vinka til. da vi satt i bilen..og følte oss som kjendiser som vendte tilbake til hjemlandet sitt. til og med voksne vinka til oss. de var nok ikke så vant med å se hvite.

vi spiste ute. jeg husker ikke hvor, men jeg husker vi gikk på kafé. kafé pap.
det blei vår stamkafé. veldig koslig.
om det ikke var noen ledig bor ute en dag blei vi sittende på fortauskanten å vente.
generelt i uganda møtte vi på meget få hvite mennesker, men kafé pap var et av de stedene de vanka.
jeg vil ikke si det var noe vi søkte, et hvit miljø. jeg storkoste meg blant afrikanerne.
men kaféen var fin. og de hadde god mat.


jeg har blitt litt sporty i løpet av denne turen.
vi hadde to flotte mennesker med oss hele turen. to norske jenter på rundt 20 år.
kristin og margrethe het de. (link til kristin sin blog på sidelinja)
de jobba for chrisc på strømmestiftelseskontoret. så vi var med dem på chrisctreninger.
to stk.
det var gøy.

snakka med mange bra folk. først på en skole på mandag. meget fin skole.
men alikavel ikke så fin. hvartfall ikke om vi skal sammenligne med norge, men det er streng talt ikke mulig. doen deres var selvsagt hull i bakken.

og de hadde en fotball (ca) fordelt på mange tusen elever.
trist!
de hadde ikke vært borti volleyballer. visste ikke hva det var.

jeg kjøpte meg chrisc t-skjorte og følte meg kul!

det gjorde også karoline og thomas.

visste du at ... afrikanske jenter som går på skole ikke får vokse ut håret sitt før de er 18 år?


vi spiste lunch i kantina på skolen dems. spiste sånn maismelstappe og bønner. med fringrene.
prøvde å mingle oss med de som gikk på skolen. litt vanskelig noen steder. men satt sammen med ei. de hadde lang skoledag. fra 7 til 4-5 tida.

tirsdag skulle vi ha rundt 20 barn på ugandas nest fineste fotballbane. den var fin.
men ca lik den vi har ved ungdomsskolen i trøgstad.
det kom omkring 100 barn. 4-20 år. bra spenn. blei mye lek og lite trening.
og lite snakk for min del hvartfall.
noen blei spørt om nummere, og måtte gi fra seg mailadressen.
ikke at det var noen katastrofe, da.

(nå blei det litt sånn hver eneste dag,jeg mister motivasjonen til å blogge og veldig å frigjøre meg sjøl litt)

men på onsdag må jeg fortelle om for da var vi på barnehage. verdens beste. dame som hadde begynt å ta imot barn så de kunne være der istedet for å gå mange mil med mødrene på markedet der de jobba hver dag. snille dama. og og fire ansatte hadde ansvar for 40-60 barn som kom dit hver dag!

og vi lekte med ungene og de var helt fantastiske. de kasta leker på oss fra innafor rekkverket på verandaen de sto på, og de lo!

og de var ikke kilne under føttene i det hele tatt. men mange andre steder.
de var nydelige.


var på markedet en dag. meg, elisabeth, sofia og kristin. sykt. svært marked.

menn græbba armene våre og sa "this is my size" og "i like this one".
og de glodde. noe innmarri.

og vi hadde lage gode kvelder på ywca-hotellet der vi tilbrakte alle
utenom tre netter. skreiv dagbok. så på utsikten.

knall utsikt over kampala. masse lys. blant annet en opplyst moské.


også en dag. dagen elisabeth, sofia og meg hadde vært på markedet og satt på ywca og drakk brus, kom en liten gutt bort til oss.
han het isak og var den kuleste gutten!
jeg lærte han å si peace.

isak er rå

en kveld som vi besøkte en familie fikk vi en høne i gave. takk for at vi kom gave.

men vi ga dem en høne i takk for at vi fikk komme gave.

slik slapp vi ekstra bagasje.

jeg og martin snakka med en gutt som het fred en av de første kveldene. han var kul. var flink i engelsk. foreldrene hans var døde og han bodde ute under en trapp el.lignende. vi snakka mye med han.
jeg sa jeg skulle be for han. og det gjør jeg!
han sa han ikke hadde råd til å gå på skole. og vi sa vi ikke kunne gi han penger.
da ville alle de andre barna (var veldig mange gatebarn) også komme å ville ha penger av oss.


vi var også på safari. og så mange fine dyr. skal innrømme safarien ikke er den delen av turen som har mest ting å fortelle fra. men vi så to løver da. etter lang leting. en med en antilope i munnen.


vi så også mange antiloger.
og bøffler. og vortesvin.
og flodhester. på båtsafari. var på båtsafari i to timer. og jeg tok et bilde av en flodhest som gjespa. svært gap.

også spørte jeg noen hvordan de ville sett ut i munnen på den.
jeg har nå kåret jostein til vinneren! gratulerer


vi besøkte evkvator og tok litt bilder. føltes ikke så stort å være der, men det var jo kult da.

karoline og meg posa inni den søte ekvatorsirkelen. (den var egentlig ikke så søt, det var bare noe jeg fikk lyst til å skrive nå)


og så, etter å ha opplevd mikrofinansbank og masse mer kul natur og en halv dag til på sheraton

og sitte på på en bodaboda (motorsykkeltaxi)
..så dro vi hjem


jeg har opplevd en sinnsykt annen verden. dette blogginnlegget ble veldig saklig (på en måte), men skal komme med litt mer tanker rundt turen seinere.

paulo coelho

En lysets kriger vet at visse øyeblikk gjentar seg.
Ofte ser han at han står ovenfor de samme problemene og situasjonene som han har stått overfor før. Da kjenner han seg nedtrykt og tenker at han ikke klarer å komme seg videre i livet, siden har ser at de tunge stundene har vendt tilbake.
"Dette har jeg vært igjennom før," klager han til sitt hjerte.
"Det har du, sant nok," svarer hjertet.
"Men du har aldri overvunnet det."
Da forstår krigeren at gjentatte opplevelser har en hensikt, nemlig å lære ham det han helst vil slippe å lære.

Paulo Coelho - En Håndbok for Lysets Krigere



jeg fikk en bok til jul. en bok med mange gode ord. skrevet at Paulo Coelho.
det var det jeg ville i dag, dele dette med dere. dere som er så heldige og vandrer innom bloggen min.
gjentatte opplevelser har en hensikt. bli ikke nedtrykt opp du ikke klarer det første gangen.
det har en hensikt

takk til Paulo Coelho og til Peter for mange gode ord.






a boy named sue - sad songs

http://media00.nrk.no/nrkno/telekom/0015f0f5_encc.wma

sing me all you're sad songs
tell me where you're hurt lies
i won't go
show me all you're pain, love
then it would be gone, gone



(kanskje ikke direkte tilknytning til innlegget, men nydelig sang, beklager om jeg har brukt den før)

Usaklig og saklig.

Det er onsdag, jeg har spist lunch og drikki te, og Heath Ledger er død.
Hva kan jeg si.. livet er brutalt.
Av og til skjer ting man ikke forventer skal skje.
Som at jeg tar på glødende varmt sølv og blir brendt på fingrene.
Jeg har blemmer på fingrene.
Dårlig sammenligning kanskje.
Døden til en pen, morsom mann, og mine brannblemmer på fingrene.
Men man kan ikke alltid sammenligne. Iblant må vi se ting i mindre perspektiv.

Som Sagavoll-perspektiv. Sagavoll er et fint sted.
og det er veldig lett å ikke tenke på ting som skjer utenfor skolen.
Så i den lille sagavollsammenheng så er mine brannblemmer vonde.
heter det egentlig brannblemmer? ildblemme? blemmer?
æsj, blemme er et ekkelt ord. jeg skal slutte å skrive blemme.


Håper du merka deg overskriften. Usaklig.


Denne sangen er til minne om Heath Ledger:
http://youtube.com/watch?v=wWV7LWyTFQM