Kom, min evige fryd!

Kom, sanne lys.
Kom, evige liv.
Kom, skjulte mysterium.
Kom, navnløse skatt.
Kom, du ubeskrivelige virkelighet.
Kom, du som overgår all forstand.
Kom, du allmektige, for du skaper uopphørlig.
Former på ny og forandrer etter din vilje.
Kom, du usynlige, som ikke kan berøre.
Kom, for selv om du aldri kan forandres er du dog
i hvert øyeblikk i bevegelse i din helhet.
Selv om du nærmer deg oss i helvete
forblir du høyere enn alle himler.
Kom, for ditt navn fyller våre hjerter med lengsel
og er alltid på våre lepper.
Likevel kan vi ikke si eller vite hvem du er
eller hvordan du er i ditt vesen.
Kom, du eneste, til oss som er alene.
Kom, for du selv er den lengsel som bor i meg.
Kom, min ånd og mitt liv.
Kom, min glede og ære, min evige fryd.
Kom, Hellig Ånd, og fyll oss.

                                     Simeon Den nye teologen

Om en uke...

...er julaften ferdig.

Å være hjemme aleine lørdag kveld.

Jeg skulle egentlig på en fest. Det blir sikkert hyggelig, tenkte jeg. Men jeg var så sliten i kropp og hode. Lørdag kveld. Når det å dra hjem, høre på musikk, bake og se på film frister mest så hvorfor ikke? Det er noe eget ved å være hjemme aleine lørdag kveld. Lørdag kveld er til for hygge og kos. Jeg gjør noe man ikke skal. Fredag kveld er det lov å være hjemme. "Gullrekka". Men som student er det sosiale normer som sier at du skal være sosial lørdag kveld. Slik jeg opplever det hvertfall. Men ikke i kveld, kompis.

Jeg lager kjeks. Og jeg hører på Jenny Hval. 


Jeg leker meg med Photo Booth.

Og ser julekongen.