onsdag 28. juli 2010

her er det jo ingen lys.

Jeg har lagt meg i feil ende av senga. Hodet peker den andre veien enn det vanligvis gjør. Det samme med føttene. Jeg tenkte det var en god idé! Det er et kjent faktum at forandring fryder. Omvendingen skjedde i natt, omkring klokka tre da jeg våkna å ikke fikk sove. Da snudde jeg hele kroppen rundt. Samme med dyna og pute. Ja, det var viktig og snu dyna og, slik at jeg slapp å varme opp en ny del av dyna. Jeg tror det hadde litt virkning, altså det å snu meg rundt.
Men nå er det kveld igjen og jeg ligger her og tenker jeg vil lese i "Vente, Blinke" som Gunnhild Øyehaug har skrivd. Og da kommer problemet til meg: nattlampa henger over føttene mine.

mandag 26. juli 2010

fin mor. fin kveld.



her ser du to jenter. ser du de? jentene er kledd i badetøy og håndkler. de løpet gjennom gresset mellom trærne mot vannet. jente som løper forann med blått håndkle er 59 år. jente som løper bak med rødt håndkle er 22 år. de løpet fordi det er kaldt. ikke en varm og lett sommerkveld. en kaldt, grå og våt sommerkveld. og deilig. regnet er iskaldt. men vannet derimot er bra.
etter noen minutter løper de tilbake til hytta hvor tørre klær, påsmurt mat og varm te venter. jente, 22 pakker seg inn i en dyne. og der kan mor og datter sitte, i sofaen, med levende lys, og konversere. og kjenne at livet er godt. after all.

torsdag 8. juli 2010

Trollbundet?

Det er så merkelig. 
Jeg gråter aldri av filmer eller tv. 
Men denne gjengen. 
Denne gjengen gjør noe med meg.
Det skjer hver episode.
Og jeg vet det er planlagt. 
For det er på ca. samme tidspunkt. 
Sånn mot slutten av episoden.
Og det pleier ikke å være litt vått i øynene bare. 
Det er ofte at tårene renner. 
Og det er ikke sånn at jeg sammenligner dems liv med mitt så veldig. 
For det er jo ikke akkurat likt.
Men alikevel klarer dem det. 
Snik! 

tirsdag 6. juli 2010

Til kjære Hilde-Caroline

Kjære fine venn.
Dette er til ære for deg.
Som en takk til deg.
Takk for vennskapet.
Du er enormt god!

jeg liker at vi kan sette en sofa mitt i gangen og bare henge der lenge selv om menneskene gir oss rare blikk.

jeg liker at du får menneskene rundt deg til å smile.

jeg liker at vi ikke alltid trenger å se bra ut når vi er sammen.

 jeg liker.... at du klarer å bestemme deg for saker og ting.

 jeg liker den du gjør meg når vi er sammen.

 jeg liker deg fra nå og til evig tid.

Jeg håper vi kan bli som disse når vi er pensjonerte og sånt:
trykk på meg

GRATULERER MED 22 ÅR 

mandag 5. juli 2010

Det hender..

at jeg finner noen sanger. Noen sanger som jeg kan høre om og om igjen. Jeg blir bare ikke lei.
Jeg tenker at jeg må passe meg. Jeg må ikke høre i stykker sangen. Det har ikke skjedd.

Jeg vil dele noen av sangene med deg.

Her er en. Brothersport av Animal Collective


Og her har du The National som spiller sangen sin Ada.
 

hvor er du?