torsdag 25. september 2008




i dag har jeg sykla tre ganger akkurat samme veien. (Jeg tror jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har sykla det siste året, det er litt trist!) Jeg hørte noen rykter om et veldig fint tre like i nærheten jeg fant ut jeg hadde lyst til å ta bilder av, fikk med meg noen mennesker og sykla. Sola er helt nydelig i disse dager, så vi må bare gjøre alt vi kan for å være i den. Etter omlag 2 minutter var vi framme. (Tur 1.)

Treet var stort. Det hadde mista mye løv, men en glede var at treet sto på tunet til noen som solgte eplemost og slikt. Da var jeg nødt for å sykle hjem igjen etter penger. (Tur to.)

Stort utvalg. Jeg kjøpte: 1 stk. Gvarv Eplegele, 2 stk. Gvarv Eplemost og 1 stk. Askimcider. Gleden spredde seg i meg da jeg oppdaga de hadde opptil fler produkter fra Askim, og jeg lekte med tanken om at kanskje noen bær/epler hjemmehjemmeifra var inni de glassene som sto stablet så fint der.
Siden det lå så mye løv under det store treet ble behovet stort for å leke i bladene, barndomsminnene sneik seg fram! Det kom en mann fra et annet land bort. Han sto å så på oss en stund, lånte kameraet mitt og tok bilde av oss, før han spørte om barna hans kunne få lov å leke i løvet. Vi sa ja. Deretter gikk turen hjem, men full-lastet sekk!
Men da jeg var kommet opp til skolen kom jeg på jeg hadde glemt solbrillene mine borte ved det store treet med mye løv under. Så jeg sykla tilbake. Lette lenge og vell etter dem, men ingen briller å finne, så det var bare å sykle hjem igjen. (Tur 3.)

Dette er solbrillepar nummer to jeg mister på et par månder. Jeg burde skaffe meg en løsning på mitt forbruksproblem.

Saklig historie? hjertelig takk for tilbakemelding og forslag for løsning på mitt miste-problem (les:gla'kommentar)

tirsdag 2. september 2008

jeg har verken lyst til å være med andre mennesker eller alene.
hva gjør jeg da?

livet på sagavoll som "stipp" er alt i alt veldig bra!
men noen ganger skjer det noe som jeg ikke helt forstår og alt virker meningsløst og rart.
livet virker rart. på en underfundig måte.
det er ikke følelser det er mulig å sette ord på, men jeg vil ikke være alene med disse følelsene.
jeg vil heller ikke være sammen med noen andre.
jeg hører på bob hund og vet jeg går glipp av grace anatomy.

i morgen skal jeg dreie meg en kopp. og ha kid inn i leiligheta på kosekveld.
det blir kos. da skal jeg ha lyst til å være sammen med mennesker.

!